Dikt til mamma

Skrev et dikt til mamma, men også for meg selv, for å få ut litt tanker. Gjerne kommenter dersom noen kan kjenne seg igjen, eller har tanker om det.

Lille mamma og jeg,
Holder hver vår del av et bilde.
I bildet er
én av meg,
og fem av
kjære,
søte,
lille
mamma.

Sterke mamma. Tynne mamma. Snille mamma.

Gang på gang
limer jeg bildet sammen.
Og for hver gang,
Et nytt ansikt av henne
lagt til.

Bare et glimt av lys
gjennom det sammenlimte bildet,
bare du strakte det
i riktig vinkel mot sola.

Vi står på hver vår kant.
Klamrer meg fast.
Hun røsker hardt fra sin side.
Og lar de revne bitene lande stille…
på det frosne gulvet vårt.

Igjen.

Og igjen.
Og igjen.
Og igjen.

Sorry, mamma.
Lille mamma?
Søte, kjære, lille mamma,
Som alltid sier
du ikke kunne skadd en flue engang.
Alle ser jo det, mamma.
Så god mamma som de sier du er,
ikke sant, mamma?

Var det riktig sagt,
søte, kjære mamma?

..Mamma?

Bitene plukkes en etter en fra gulvet.
På fire bein står jeg og ser over dem.
Lenge.

Ryggen rakes.
Sakte,
men sikkert opp.

Men nå, lille… mor?
Er limtuben tom.
Ingen vinger limes tilbake.
Ikke nå – Ikke lenger.

Endelig.

Dette gjorde vondt
For et bra dikt
Jeg og sliter med forholdet til mamman min
Men jeg har folk som elsker meg som er mindre kompliserte forhold

Fint dikt <3

Tusen takk!
Jeg avslutta kontakt med mamma nesten 5 år siden. Kjipt å høre at du også sliter med forholdet deres. Det kom til et punkt der jeg måtte sett meg selv først, for første gang i mitt liv.
Det kan være vanskelig å stole på andre, og vanskelig å tro at andre elsker deg. Men de som faktisk stiller opp, bryr seg og elsker oss som vi er, merke man fort hvem er. Så de må vi ta vare på :)

Tusen takk!

Ja
Det er kjempeviktig, jeg er glad for at du gjorde det
Jeg har kjæreste og hun er den fineste og snilleste i verden
Jeg kom ut av et vanskelig forhold for en stund siden som det tok mye styrke å forlate
Det er viktig å sette seg selv først