Bør jeg bytte psykolog?

Generelt
1

Hei!

Akkurat nå sliter jeg med depresjon etter bruddet mellom meg og min samboer. Jeg har da fått en psykolog grunnet dette, men jeg føler ikke at jeg får den hjelpen jeg trenger og lurer på om hun er den rette psykologen. Jeg er konfliktsky og liker helst ikke å konfrontere noen. Jeg har vært på besøk hos psykologen allerede 7 ganger.

Litt mer kontekst: Jeg har en familie som ikke har oppdratt meg så bra. Jeg har ikke fått emosjonell støtte fra den tiden jeg ble mobbet. Ja jeg har en familie, men det føles ut som at jeg er vokst opp uten en hvis det gir mening.

“Et av de viktigste arbeidsområdene med fellesskapet for meg er å spre kunnskap om å oppdra et selvsikkert barn med god selvfølelse som senere skal bli en trygg voksen med god selvfølelse og et lykkelig menneske, fordi disse to egenskapene er grunnleggende for en person å være fornøyd med livet sitt.”

Dette står på psykologen sin hjemmeside og det har hun fortalt meg å. Det virker som at hun er den riktige med tanke på beskrivelsen og hvordan min “Oppdragelse” har vært - at hun skal hjelpe meg med å føle meg sikker og trygg som en voksen person jeg er nå, men er hun egt den rette?

Jeg syntes det er merkelig at hun ikke har gitt oppmerksomheten rundt bruddet da dette er noe av hovedårsaken til problemene mine og for at jeg ikke føler meg trygg på meg selv. Jeg er klar over at hun ikke kan løse alle problemene da jeg må gjøre en egen innsats og det skal jeg gjøre.

Dersom jeg skulle bytte psykolog, så må jeg vente lenge og jeg tror ikke det er bra for min mentale helse akkurat nå. Jeg får en rolig følelse når jeg forlater timen, men samtidig også litt uggen følelse av at jeg ikke får hjelpen jeg trenger.

Det kan hende at hun har plan eller skal lage en plan, men det vet jeg ikke. Jeg syns 7 ganger allerede er ganske mye, men jeg får nok vente og se??

Jeg sitter igjen med mine problemer som jeg er selv bevisst på hva jeg har og har fått høre dette fra både familie og venner, men jeg har ingen verktøy eller tiltak til å vite hvordan jeg skal bli bedre på disse problemene. Er ikke dette også en av oppgavene til en psykolog? Det er det jeg trenger hjelp med! Å kunne få en løsning eller noe form for hjelp innenfor mine problemer.

2

Har du prøvd å skrive ned på papir eller mobil på forhånd av hva du føler for er viktig for deg å snakke om i samtalene og høre med psykologen hva slags verktøy eller tiltak som kan hjelpe deg eller prøve ut?
Og så gi det til psykologen som kan lese den eller ha med venn/familie/den du stoler på med i samtalen som kan snakke for deg om hva du ønsker å få hjelp til eller ha fokus på å snakke om?

Om det ikke hjelper, så ville jeg ha byttet psykolog. Man kan ta det opp med fastlegen som kan hjelpe deg videre med å få en ny psykolog også

3

Hei Mimmi!

Jeg har skrevet ned hva jeg vil snakke om ja, men jeg har ikke hatt tid til å få snakket om dette da det har vært psykologen som har dirigert samtalen. Hovedsaklig vil jeg ha en samtale om mine problemer for jeg er selv bevisst på hva jeg må jobbe med. Jeg tenker at jeg skal prøve å få snakket om det de neste timene jeg har med hun og får ta det derfra.

Takk for at du tar tiden din til og lese og kommentere 😊

4

Hei.

Jeg håper det går bedre for deg neste gang du er hos psykologen, at du føler du får styrt samtalen mer i den retningen du ønsker. Det er jo en bra ting å øve på å si til psykologen hva du kjenner på, f.eks. at du føler at den begynner å snakke om ting du ikke er opptatt av eller vil snakke om. Og jeg tenker at det er viktig å ha en psykolog som lytter til deg og tar imot det du sier.

Det kan da ta lang tid å nøste opp i ting, og sju ganger hos en psykolog er ikke nødvendigvis så mange ganger. Hvis du går hver uke, så er det sju uker, så det er ikke så lenge, tenker jeg.

Nå vet jeg jo ikke hva dere faktisk har snakka om i timene dine hos psykologen, bare at dere ikke har snakka om bruddet. Så jeg vet ikke om psykologen din prøver å finne ut hva som ligger under eller hva som gjør det så vanskelig for deg med bruddet nå. For det kan det jo være (særlig hvis du har en fraværende familie). Men det vet jo ikke jeg heller.

For meg høres det ut som det er viktig for deg å vite hva psykologen tenker, om den har en plan med det hun gjør eller snakker om. Og si hva du ønsker å snakke om. Så forhåpentligvis får du en forklaring på hvorfor hun har snakka om de tinga hun har villet at dere skulle snakke om?

Uansett om hun er den rette psykologen for deg eller ikke, så tror jeg at du vil ha mye nytte av det hvis du greier å få formidlet til psykologen hva du kjenner på. Jeg har selv vært igjennom mange psykologer, og brukt veldig mange år på det, å prøve å finne noen jeg følte forsto, men det kanskje også egentlig være at jeg har brukt veldig lang tid på å tørre og greie å formidle hva jeg tenkte og følte på. Det ville jo være fint med en psykolog som greier å hjelpe en med det, men det er kanskje ikke alltid sånn.

Jeg tenker at du iallfall burde ha en psykolog som kan hjelpe deg med det du føler du trenger hjelp med. Det høres positivt ut at du har en rolig følelse etter timen, og det får meg til å tenke at du har noe nytte av å gå til denne psykologen.

Jeg håper du får spurt psykologen om hun har en plan og at du får sagt dette du kjenner på. Eventuelt bare skrive det viktigste på en lapp, og gi den til psykologen før hun får begynt å snakke…?

Jeg blir litt nysgjerrig på problemene du skriver at du har og som andre sier at du har, om det har noe med dette at har med familien din og mobbinga å gjøre. Har du lest noe om traumer og hva det gjør med en? Grunnen til at jeg spør og er nysgjerrig, er at jeg selv fikk vite av “alle” at jeg hadde problemer jeg måtte fikse opp i, som om det var noe galt med meg, men da jeg lærte om traumer, så skjønte at jeg de tingene jeg slet med og som jeg trodde var feil med meg, kom av tingene jeg hadde opplevd og støtten jeg ikke har fått. Man trenger trenger å lære seg verktøy for å håndtere følelser og ulike ting, og det skal familien hjelpe med, men når de ikke gjør det, så har man gjerne “hull” i de tinga man skulle ha lært og fått med seg, som man ikke har fått med seg.

Jeg vil da ikke gi deg problemer du ikke har. Så jeg håper ikke det er ille for deg at jeg spør om dette og skriver dette.

Jeg syns det er veldig bra at du har begynt å få hjelp. Nå gjelder det å få utbytte av den hjelpen du har blitt tilbudt, og jeg håper at du vil føle at du får det. Det betyr så uendelig mye. Og jeg håper ikke du gir opp hvis du føler at du ikke får den hjelpen du trenger eller ønsker, men ber om den eller ber om mer, stiller krav, og sier hvordan det er for deg.

Masse lykke til!