Jeg har slitt med depresjon i snart 2 år…endelig kjennes det ut som ting holder på å snu. Er ikke så tung til sinns, allikevel kommer de tunge tankene om å gi opp livet.
Noen som kjenner seg igjen? Og har noen gode råd for å akseptere bedring og for å få vekk de tunge tankene?
Jeg vil anbefale deg å ikke begynne å analyse bedringen. Bare kjenn på den, kjenn på det hvis det føles godt, og la følelsen få plass inni deg. Og bare nyt det. Det er mitt tips. Gjerne forsterk følelsen med å gjøre noe mer godt for deg selv eller noe mer av noe du liker.
Kos deg med det, det er mitt beste tips :)
De tungene tankene tar det nok tid å bli helt kvitt, for de er vant til å være der, man har fått kjørt opp hjernebaner i hodet, der disse tankene går raskt. Men man trenger ikke å høre på tankene, man kan registrere dem uten å fokusere på dem. Bare anerkjenne at de er der, fordi du jo har hatt det tungt lenge, men så fylle på med andre ting. Ikke la dem få ta så stor plass, på en måte.
Og fyll på med gode tanker og gode inntrykk, så vil de gradvis mer og mer ta over.
Det er forresten veldig fint å høre at du opplever det slik nå :) Jeg vet at du har hatt det tungt, så det er veldig fint å høre at det kjennes ut som det endelig holder på å snu for deg. Så veldig fint :)
Snakker gjerne privat. Ønsker ikke dele “offentlig”
Hei. Har sendt deg melding.