Jeg tror jeg overtenker, men ingen i klassen min vil sitte med meg. Liksom de sitter hvor som helst enn ved siden av meg. Og jeg tenker på alle slags måter som kan være hvorfor de ikke sitter ved meg i timen, men uansett så er jeg som luft til dem. Jeg blir så sykt lei meg over det. Følelsen spiser på meg fordi det føles så dårlig. Jeg vil finne ut hva jeg gjør galt for at folk ikke vil sitte ved meg eller en gang prate med meg. Jeg vil bare ha det fint på skolen men det klarer jeg ikke når jeg blir behandla som luft -jente 17
Hei 🤍 så leit å høre at du har det sånn. Jeg er helt, helt sikker på at det ikke er noe galt med deg.
Er klassekameratene dine folk du anser som venner/kjenner godt til og er sammen med ellers? Om ikke, så er det sikkert fordi de ikke kjenner deg at de ikke sitter sammen med deg. At de er litt usikker på hvem du er, og at de ikke er så god på å ta initiativ.
Det er jo ikke så ålreit om de ser at du er alene, men jeg vil du skal huske det. At det ikke er noe feil med deg.
Har du prøvd å involvere deg litt selv? Skjønner at det ikke er så enkelt kanskje, men. Gi de signal om at du er keen på å prate med dem og er “tilgjengelig” på en måte?
Det som er interessant med mennesker er at vi alltid ser på det verste muligheten, fordi det blir noe vi kan forbedre.
Høres så klart ikke mulig ut men det kan være andre forklaringer for hvorfor ingen sitter der. Kanskje noen vill sitte der men tørr ikke.