I går og i dag er det skikkelig trasig. Angst. Kommer i bølger og er sterke. Vanligvis klarer jeg å holde den på en viss avstand med å gjøre ting, f.ek sitte ved pc’en som no. Se tv, lese.
Det virker ikke i dag.
Tenker mye på barndommen, eller føler. Husker ikke så mye. En barndom preget av forskjellige overgrep. Urettferdig at det skal påvirke meg etter så lang tid.
Jeg som ikke " har lov" til å gråte kjenner tårene presser på. 
Gråt mye da jeg var lita og fikk beskjed om at det ikke var noe å gråte for. Bare hvis jeg slo meg.
Håper det hjelper å skrive, men har egentlig ikke noe tro på det. Bare ta tiden til hjelp.