Jeg skjønner dette, men trenger du å bruke tid og kapasitet på det akkurat nå, f.eks.? Det høres ut som du har kommet godt i gang med å få hjelp og jeg skjønner godt at det har blitt verre etter at du har anmeldt overgrepet, det er helt naturlig at man får en reaksjon da.
Jeg vet også at ting ikke går automatisk, og det er bra du vet at kunne kjempe for deg selv, men jeg forstår også godt at du blir sliten av det og skulle ønske du slapp å gjøre det. Jeg har selv kjent på det. Men det jeg har lært er at man ikke kan kjempe med eller mot alt hele tida, det går bare ikke, eller tenke på alt som bekymrer en eller hva man skulle gjøre noe med hele tida, da sliter en seg selv bare ut. Og som du jo selv skriver, så har du jo heller ikke kapasitet til å ta deg av alt på en gang. Jeg hadde selv ikke greid å få ordnet alt jeg har trengt å ordne det siste året, hvis jeg ikke hadde greid å ta en ting av gangen, og legge ting fra meg når det ikke var det jeg skulle jobbe med. Det er vel lettere sagt enn gjort, men det er det som har gjort at jeg i det hele tatt har greid å stå i denne prosessen.
Man tenker at man skal jobbe med ting, og at det er bra å gjøre det, og at det blir til at man føler man må gjøre det hele tida, men det går ikke. Slike ting tar jo tid, en del av tida handler bare om å vente (som å vente på svaret på AAP-søknaden), noe som kan være frustrerende i seg selv, men at man stresser med det, forandrer jo ikke noe med på det, eller?
Pauser er det man trenger for å kunne stå i slike prosesser og behandlingsløp, og for meg har det vært helt avgjørende å greie å ta pauser. Det trenger bare å være bittesmå pauser, som å stoppe opp og ta noen pust, eller se rundt seg - det kan få meg ut av det når jeg holder på stresse meg selv opp. Det å bruke sansene er også roende for en, gjøre noe man liker og som er godt for en, distrahere seg selv med en god serie - hva det nå er som kan være godt for en.
Trenger du å gjøre noe med disse tingene akkurat nå i ettermiddag/kveld? Kan du la deg selv få en pause eller fri fra det?
Du skriver at du går i traumebehandling, har du lært noen teknikker der for å få mer kontakt med her og nå, og for å roe ned nervesystemet? Det er den delen innen traumebehandling som har hjulpet meg mest og vært helt avgjørende for meg.
Er det noe godt du kan gjøre for deg akkurat nå?