Mai 2024 var starten på en endring jeg ikke så komme. Noe skjedde og siden da har det føltes som om klokken har stoppet, selv om dagene bare fortsetter å gå. Jeg har prøvd, virkelig prøvd, å ta grep. Jeg har jobbet med det jeg fortsatt har kontroll over. Jeg har forsøkt å reise meg, endre perspektiv, finne løsninger.
Men likevel sitter jeg fast.
Et helt år har gått, og jeg kjenner hvordan tålmodigheten min begynner å slites. Det er som å stå i gjørme, du beveger deg, men kommer ikke videre. Har noen av dere opplevde slik før?
Hei. Å det kjenner jeg meg igjen i. Føler ikke at det går framover. Har du noe hjelp fra lege/ psykolog/ psykiater?
Jeg sa til psykologen min at d føles som d ikke går framover..hun sa at d gjør d…d tr bare tid.. TTT…ting tar tid. Er selv sliten og utålmodig.
Det står respekt av at du jobber “med det du fortsatt har kontroll over, at du har forsøkt å reise deg, endre perspektiv og finne løsninger”. Det er lett å skjønne at det føles ubehagelig, om du føler på motløshet og kanskje stress. Jeg beundrer at du forsøker å jobbe deg framover..
Det er litt merkelig at du sier ett år er ingenting når du ikke vet intensitet av det jeg er i. Hvis du har ikke noe fint å si kanskje ikke si det hele talt?
Nei, jeg tolker ikke alle innspill som negative. Kun din kommentar. Jeg er ikke her å diskuterer med middelalder mann, jeg deler med mine tanker til folk som kan relaterer seg med om å håp å få tilbakemelding med de, gå annet sted og krangle med andre, ser at du hopper fra ett innlegg til neste ut ifra profil historien din.
Det er du som krangler her ved å tillegge meg meninger og holdninger jeg ikke har, istedenfor å lese hva jeg faktisk skriver. Kanskje du heller bør lytte mer til middelaldermenn som kan sin trivium & quadrivium? Eller var det noe annet du refererte til?
Folk skriver inn her av mange forskjellige grunner. Noen ønsker trøst og medfølelse, andre ønsker konkrete råd om hvordan de skal forholde seg til og/eller løse reélle problemer. Slik er det også med folk som svarer. Vi kan ikke alltid vite verken hva innskriverne egentlig ønsker når de ikke er tydelige på det, vi kan heller ikke gjette oss til hvordan hver enkelt vil reagere på spesifikke tilbakemeldinger.
Nei, men du har kanskje forstått at jeg ønsker ikke dine kommentarer. Hvorfor skriver du fortsatt? Jeg får veldig ubehagelig energi fra deg. Som om du er en av de mennene som ikke forstår “hint” at det er på tide å gi seg, for du er ikke ønsket her. Takk.