Noen her som har noen gode tips til meg?
Jeg har svigerforeldre som bor langt borte og alltid kommer på besøk i ferier. Det er jo hyggelig med besøk og at de kommer, men de har ofte så mange planer for besøkene sine hit og har en tendens til å bli værende opp til en uke. Jeg har vært utbrent ovet lang tid og strever i tillegg med angst. Jeg jobber fullt, men er fortsatt mye sliten og er ganske introvert av natur. Jeg har prøvd å sette grenser for svigers når det gjelder besøkene, særlig at jeg synes det er nok med 2-3 overnattinger . Dette virker det som de blir fornærmet for, og argumenterer for hvorfor de må få bli lenger. Jeg føler mine grenser ikke blir respektert, og min mann støtter meg lite. Han vet jeg blir sliten, men prioriterer sine forelder. Hvordan kan jeg sette grenser på en tydeligigere måte uten å bli den upopulære svigerdattera??
Det å sette grenser ovenfor svigerforeldre kan være vanskelig, spesielt når partneren din kanskje ikke helt ser det behovet du har for at det skal være stille og rolig hjemme.
Men i en slik situasjon så ville jeg prøvd å sette litt hardt mot hardt. Finn et ultimatum som gjør at svigerforeldrene dine må finne seg en annen plass å sove. Om dere har gjesterom, så begynn å puss opp dette før de kommer eller noe. Gjør det om til hobbyrom, eller noe annet som gjør at dere ikke har de ekstra sengeplassene for at svigerforeldrene skal bo der en uke i slengen. De har tross alt ferie, prøv å få de til å bo på hotell, lei en hytte i nærheten eller et eller annet som gjør at de kan ha ferie, og du fremdeles kan jobbe, og komme hjem for å hvile.
Og blir de fornærmet over at du trenger å ha ro rundt deg når du kommer sliten hjem, så er det deres problem, og ikke ditt. Du har sagt i fra at du trenger ro, uten stressende svigerforeldre hengene rundt deg. Og argumentere for at de “må” bo hos dere er bare tull og tøys, det er tross alt ditt hjem.
Et annet alternativ er om du finner et annet sted å bo mens de er der, selv om jeg føler at det ikke er riktig i det hele tatt.
Tipsene dine er i utgangspunktet gode. Men vanskelig å gjennomføre så lenge mannen min er uenige… blir bare bråk i forholdet når jeg foreslår at de kan bo et annet sted, for han mener det er urimelig…
Så jeg prøver å løse det med å heller sette grenser for lengdene på besøket. Men jeg føler meg overkjørt når jeg sier at det passer bedre med kortere besøk. I tillegg er jeg nok veldig ukomfortabel med å bli supertydelig og sette hardt mot hardt. Det er jo mitt problem, og jeg er i tillegg veldig stresset av å ha konflikt med mannen. Trigget av tidligere traumer, og vil bare ha harmoni… vanskelig å sette grenser for seg selv når jeg er ukomfortabel med å sette grenser i utgangspunktet, og i tillegg blir de ikke respektert og hørt når jeg forsøker!
I så fall må du gjøre det som er nødvendig for å løse ditt eget problem, for det du gjør nå skaper ikke harmoni for noen i lengden.