Nok et år så er jeg helt aleine på nasjonaldagen, men i år er det ekstra tungt. en jeg bor i kollektiv sammen med skal ha 17.mai frokost her, så jeg komme til å sitte inne på hybelen min helt aleine og høre på at dem har det kjekt. Jeg kjenner at jeg ikke vet hvordan jeg skal komme meg igjennom denne dagen i år.
Jeg kan ikke reise hjem til familien, den ene venninnen jeg har her skal hjem til sin familie. Har ingen her lengre, jeg er så lei av å alltid være aleine og aldri bli invitert på noe.
Er SÅ vondt å alltid være siste prioriteringen til folk, og det merkes så godt at folk egt ikke vil være med meg.
jeg vil bare vekk, gjemme meg for alltid