17. mai i Oslo :-)

Møt opp og treff andre.

Kan jeg spørre hvorfor 17. mai ansees som vanskelig for mange? Videre undrer jeg på om etablering av grupper og løsrivelse fra fellesskapet er nødvendig, i verdens mest liberale, tolerante og velutviklede demokrati? Hva skyldes det at de ikke finner sin plass i samfunnet?

Når alle samles i grupper og feirer og du sitter hjemme alene så blir du utenfor. Personer som ikke har familie eller venner har ingen grupper å holde seg til. Det har ingenting med demokrati og utmelding av samfunnet å gjøre. Meg foreksempel har ingen venner igjen, hadde jeg ikke hatt familie så hadde feiringen vært alene.

Hva mener du jeg skulle ha gjort da? Norge er et ganske lukket land, med unntak av bygder da selfølgelig. Du er som oftes ikke bare velkommen, på samme måte som folk flest ikke liker at folk sitter vedsiden av dem på bussen hvis det er plass. Folk mener ikke noe slemt, men det er bare slik vi er som nordmenn.

Alkohol hjelper å åpne folk og du kan sikkert finne noen å snakke med på en bar/klubb men hva med de som ikke drikker?

Å skape en samlingsplass for folk som står utenfor er ikke å melde dem ut av samfunnet men å ta de tilbake. Selfølgelig hvis du bruker dette som en gyteplass for radikale meninger så kan jeg forstå hvorfor du tenker sånn. Men jeg mener at hvis noen arrangerer end plass for folk som er litt utenfor at dette hjelper å reintigrere folk i samfunnet og kan hjelpe å gi folk venner og tilhørighet.
Litt kjapt skreve fra min side så unnskyld hvis det ble rotere

Beklager om det jeg skrev ble oppfattet som kaldt eller usympatisk.

Jeg ønsker egentlig å sette lys på mental helse og de komplekse psykiske utfordringer som plager et av verdens mest liberale, tolerante og velutviklede samfunn. Hvorfor er det at så mange av våre unge sliter?

Samfunnet har endret seg radikalt, veldig raskt. Hvilke faktorer påvirker den mentale helsen hos barn?

Unnskyld hvis jeg virket litt irritert.

Personlig så skyldes mye av mine problemer foreldrene mine. Når det gjelder resten av samfunnet så lever vi i et samfunn hvor det er en forventning at alle skal være relativt like, alle skal på trening og alle gutta skal game. Når du ikke lenger faller innenfor den boksen blir du plutselig sett på som et mindreverdt menneske. Og folk fryser deg ut og bruker deg.

Noe av dette kommer kanskje fra sosiale medier hvor mange unge blir fortalt hva som er “normalt” og hvordan de skal være.

Vet ikke helt, vet egentlig bare at jeg har slitt psykisk og foreldrene mine ikke har brydd seg og at vennene jeg en gang hadde har brukt meg og kaster meg vekk når jeg ikke var nokk.

Har ikke valgt å bli venneløs men andre har valgt det for meg.

Håper det hjelper kanskje