Hva er planen deres i morgen?
Jeg skal le av alle bunadsfolkene som er drita fulle før Drøbaksundet!
Hørtes ikke så veldig ut.
Hyggelig ut skulle det stå
Da syns jeg du skal prøve det du også, så kanskje humøret stiger litt.
Le av andre bedrer nok ikke humøret mitt.
Jeg skal slappe av og ikke tenke så mye på at det er 17. mai, men gjøre ting som jeg liker og som jeg kjenner at er godt for meg, og ikke tenke at jeg må et eller annet i dag, eller skulle ha gjort noe fordi det er 17. mai.
Det er det som er godt for meg på festdager. Jeg har gode julaftener pga. det :)
Jeg håper du finner noe i dag som vil være godt og fint for deg å gjøre, uansett hva det er.
Jeg ønsker deg en god dag!
Takk for svar. Dagen i dag skal tilbringes med venner og familie så det blir nok en grei dag også. Ønsker deg en fin dag også.
Takk for det :)
LaDetGodeVinne.
Jeg har lagt merke til deg på sidene fordi du virker til å være veldig flink til å ta vare på deg selv og å ta deg selv først, og kanskje å gi litt blaffen i forventninger utenifra…
Hvordan klarer du det?
Vet dette er en digresjon fra temaet, men det er jo også slik at sikkert mange stresser litt ved helligdager…
Takk for det :) Det var en veldig hyggelig melding å få <3
Jeg vet ikke hvorfor det har blitt slik, men jeg tror kanskje det er en del av personligheten min, at jeg tidlig liksom kjente veldig på hva som var viktig for meg og var god på å holde på det. Men det har vært mange år jeg har stresset med hva andre tenkte og at man liksom skal det og det på ulike dager - som 17. mai, julaften og nyttårsaften, men også at mange stresser med det, og andre ting, om at man liksom må gjøre, og at alle liksom “må” gjøre det samme. Og det er jeg helt imot. Jeg har på en måte alltid vært “annerledes”, og da mener jeg ikke sånn negativt, egentlig. Jeg syns også det er mye mer interessant med folk som tørr å gå sin egen vei, enn å følge strømmen. Det gjør jo det mer interessant å snakke med dem og bli kjent med dem.
Jeg har også lagt merke til at folk kan klage og stresse med f.eks. jula, at de føler de må dra og være med familie, mens de egentlig skulle ville bli hjemme med sin egen lille flokk. Og da blir jeg litt sånn, hvorfor gjør de ikke det? Hvorfor gjør folk seg selv “vondt” på en måte på den måte, når de har den luksusen å ha det bra? At de kan ha det skikkelig godt og kose seg bare med dem de er gladest i?
For meg har det vært en nødvendighet å være alene de dagene, at jeg måtte velge om jeg skulle gjøre meg selv bare enda mer vondt enten med å være med folk som gjør meg vondt, late som om alt er bra, føle at jeg burde gjøre et eller annet de dagene - og så plage meg med det, eller om jeg skal prøve å gjøre det beste ut av dagene ut ifra det jeg “har”. Jeg kunne sikkert ha jobbet for å finne noen å være med i dag, og i fjor gjorde jeg det, men jeg kjenner at jeg ikke har lyst. Jeg har ikke lyst at det må være slik at jeg MÅ være sammen med noen i dag, når det er så mange andre dager i året jeg alene. Denne ene dagen betyr jo på en måte ingenting. Jeg syns vel egentlig at folk flest gjør for mye ut av slike dager, at ting må være så bra, og man må så mye, når det er egentlig alle de andre dagene som teller, om man har gode folk rundt seg, om man har noen man er glad i, om hvordan man har det da. Og ikke én dag i året.
Jeg tror også at fordi disse dagene er så “synlige”, fordi det bare er en dag i året, så husker man dem bedre også, slik at man husker veldig godt om man hadde det dårlig en slik dag, ikke gjorde noe eller ikke hadde noen å være med. For hvem husker vel hva de gjorde en helt vanlig dag, f.eks. 20. november i fjor?
Jeg ønsker da alle gode opplevelser i dag, men jeg ønsker også at folk ikke skal føle seg presset til å “måtte” noe i dag, annet enn på en vanlig dag, å prøve å gjøre ting som er godt for en selv (og dem rundt en).
Mener du at du pleier å være helt alene på helligdager?
Så du er god på å kjenne hva som er godt og viktig for deg selv.
Men da har du kanskje din egen lille flokk?
Vart invitert av ein kamerat til biltur med skitur attpå. Skitur på syttande mai har eg ikkje prøvd før. Det viktigaste var å pynte seg og ete festmat ute mellom folk og ikkje vere kvardagsleg.
På denne måten kom eg ut av det eg følte for ti-tjue år sidan, at nasjonaldagen var å gå ut med pokerfjes og skjule at ein kjenner seg til overs og andrerangs. Ut med grunnlova og inn med kaker og godmat!
Har vorte fast innslag at eg blir med denne kompisen, og gjerne fleire, på 17. mai.
Hvorfor ikke begge deler?