Så har ikke så veldig løst til å snakke om alt men jeg har mistet mange av følelsene mine i det siste det har vert veldig vanskelig mentalt i det siste som sikert er virfor de er borte men jeg føler ikke sylfølelse på en måte å mangler å mye glede i dag har jeg kranglet mye med foreldrene mine mammaen min sat på gulvet å var helt kunust siden hun hører dateren sin ikke har så løst til å keve livet lengere som æ skjøne altså æ har aldri hat løst til å faktisk ta livet men æ begyne å se ponktet får å leve mindre å mindre skal på bup om et par dager så får nok hjelp men å se mamma så knust av tingan æ sir vile vel git meg dårlig samvitighet men æ føle bare ingentig same nær foreldrene sier de er lei seg flr at de sa noe triganes eller noe sånt men æ har jo å glemt helt å føle glede noen ganger jeg er glad boen ganger når jeg er med noen venner noen ganger å noen ganger når fine ting skjer men føler jeg vister den følelsen jeg har ikke vert glad med familien min på kenge å har ikke løst til å være med dem heller når æ har det har dem heller aldri tid å æ e altig så sit på dem å dem fårstår aldri ka æ mene æ trengte at pappa for på butiken for meg å å snake med mamma eter heg hade ropt på den skjempelenge siden de kkek svart så blir dem vare sur å de fårstår ikke at når æ spør dem om noe at det e en go hrun for det de sier heletidrn at æ kan snakke med dem å dem vile git meg alt om de kune men d e altig nær æ treng dem dem ikke e til noe hjelp
Må det være et problem? Må du føle så mye?
Hva du mener med det altså æ har veldig løst til å føle kjærlighet for familien min igjen å ikke bare føle dårlige ting