Utrolig lei av utfordringer

Når jeg skriver dette har jeg nest mest lyst til å gi opp. Jeg tror egentlig ikke at det kommer noe godt ut av å skrive her, men det blir heller ikke verre.
Jeg hadde lyst til å styre bilen i fronten på en lastebil i dag. Jeg vet, det er kjipt gjort mot lastebilsjåføren. Men jeg er usikker på om det er verdt å fortsette.

Jeg har masse gjeld. Jeg er skikkelig dårlig til å betale regninger. Så jeg har masse inkasso. Finnes verre, men for meg er det nok. I underkant av 600k.

Jeg er uten jobb. Jeg lot meg lure til å starte opp som “coach” og sa opp jobben. Coach. Det er sykt vanskelig å livnære seg på det. Nå søker jeg jobb, men det er vanskelig å få noe. Kommer sjelden inn på intervjuer, men det blir ikke noe mer av det heller.

Dagpenger gir ikke så mye rom for å leve heller. Jeg har evig dårlig råd. Jeg savner å gjøre noe gøy. Jeg prøver å unne meg noe i ny og ne, men det ender som regel med å backfire og gi nye utfordringer.

Jeg er ensom. Jeg har noen sånne tilknytningsutfordringer som gjør at jeg ikke danner meningsfylte relasjoner med andre mennesker. Det har også bidratt til å skyve unna barna. Så nå sitter jeg her. Ikke har jeg noen å snakke med om dette. Ikke har jeg noe sted å søke trøst.

Jeg vet at det finnes folk som har det mye verre. Det er sikkert småting jeg sutrer for, å neppe noe å vurdere å avslutte livet for. Men det er virkelig for meg. Det er tungt for meg.
Jeg har det så utrolig vondt de fleste dagene.
Jeg vet ikke hva jeg vil med dette. Kanskje bare si det høyt.

Økonomi er noe av det tyngste en kan slite med. Enkelt og greit fordi det styrer det meste av våre liv. Så at du innimellom ser så mørkt på det som du beskriver er ikke vanskelig å forstå. Men enda godt at du tenkte på lastebilsjåføren og hva han ville stri med i ettertid da.

Det å være dårlig til å betale regninger blir ofte forsterket av masse gjeld og inkasso. Ikke så rart siden en vet på forhånd når det dumper en regning ned i postkassen at en ikke klarer å betale den allikevel. Da er det enkleste å la posten ligge uåpnet.

Det verste for en kreditor er nok ikke at du ikke betaler der og da, men at de ikke vet når de kan regne med å få inn pengene. Derfor er det alltid viktig å ta kontakt og forklare situasjonen - helst skriftlig/mail sånn at du kan dokumentere det i ettertid.
Så vil jeg jo anbefale deg å ta kontakt med NAV og be om et møte med en gjeldsrådgiver. De kan i det minste hjelpe deg til å komme over i en bane hvor du kan håndtere dette i det daglige. Det kan være at en gjeldsordning er det rette for deg, og da vil du få hjelp med å få en oversikt og søke om gjeldsordning.

Dagpenger er ikke noe lukurativt. Det er mange jobber der ute så det bør være muligheter også for deg. Det krever at du er aktiv jobbsøker og at du “legger lista” riktig. Får du et møte med en gjeldsrådgiver hos NAV så benytt anledningen mens du er “innafor” til å bli satt i kontakt med en jobbkonsulent også. Hvem vet - kanskje det er mulig å ordne et lønnstilskudd eller lignende som gir deg en fordel i arbeidsmarkedet?

Det viktigste er at du selv tar initiativet - både når det gjelder økonomi og jobbsøking. Det er ikke alltid like lett (tro meg - jeg vet) men du har mye å tjene på å komme ovenpå ved å ta initiativ selv. Ikke minst så forteller det andre du kanskje er avhengig av at du selv vil gjøre noe med situasjonen.

Det er alltid noen som har det verre. Sånn vil det alltid være. En fattig trøst når en sliter men … vel … litt stygt sagt så kan den fattige trøsten dog være en trøst.

Ta initiativet og stå på! Lykke til!