Når jeg skriver dette har jeg nest mest lyst til å gi opp. Jeg tror egentlig ikke at det kommer noe godt ut av å skrive her, men det blir heller ikke verre.
Jeg hadde lyst til å styre bilen i fronten på en lastebil i dag. Jeg vet, det er kjipt gjort mot lastebilsjåføren. Men jeg er usikker på om det er verdt å fortsette.
Jeg har masse gjeld. Jeg er skikkelig dårlig til å betale regninger. Så jeg har masse inkasso. Finnes verre, men for meg er det nok. I underkant av 600k.
Jeg er uten jobb. Jeg lot meg lure til å starte opp som “coach” og sa opp jobben. Coach. Det er sykt vanskelig å livnære seg på det. Nå søker jeg jobb, men det er vanskelig å få noe. Kommer sjelden inn på intervjuer, men det blir ikke noe mer av det heller.
Dagpenger gir ikke så mye rom for å leve heller. Jeg har evig dårlig råd. Jeg savner å gjøre noe gøy. Jeg prøver å unne meg noe i ny og ne, men det ender som regel med å backfire og gi nye utfordringer.
Jeg er ensom. Jeg har noen sånne tilknytningsutfordringer som gjør at jeg ikke danner meningsfylte relasjoner med andre mennesker. Det har også bidratt til å skyve unna barna. Så nå sitter jeg her. Ikke har jeg noen å snakke med om dette. Ikke har jeg noe sted å søke trøst.
Jeg vet at det finnes folk som har det mye verre. Det er sikkert småting jeg sutrer for, å neppe noe å vurdere å avslutte livet for. Men det er virkelig for meg. Det er tungt for meg.
Jeg har det så utrolig vondt de fleste dagene.
Jeg vet ikke hva jeg vil med dette. Kanskje bare si det høyt.