Hei
Jeg hadde en vanskelig avslutning av ett langt arbeidsforhold. Ble utsatt for volds og drapstrussel av en kollega. Det kom helt ut av det blå, jeg hadde hatt veldig lite m denne personen å gjøre, og hadde ingen konflikt m vedkommende i utgangspunktet. Da jeg varslet om truslene til min nærmeste overordnet, opplevde jeg ikke å bli tatt på alvor. Fagforeningen var heller ikke til stor hjelp, og jeg koplet inn advokat. Det endte m at jeg sa opp jobben, mot en sluttavtale som var grei! Dette er nå 7 måneder siden, og jeg sliter m vonde tanker omkring det som skjedde. Har hatt omlag 5 timer m samtaler m psykolog, våren 2023, og det var til god hjelp. Føler nå at jeg skulle ha lagt det bak meg, men tanker om hvordan saken ble behandlet av arb giver, plager meg, og det føles ille at jeg ikke ble tatt på alvor da jeg meldte ifra om truslene, i tillegg til de belastningene truslene var. Fra det skjedde til jeg sa opp gikk det 10 måneder, og jeg tenker at den lange perioden m usikkerhet har gjort at jeg føler jeg ikke har lagt dette helt bak meg ennå. Håper det er mulig m noen ord/ tilbakemelding på dette jeg skriver om her
På forhånd takk
Hilsen
Hei.
Det er skikkelig leit å høre at du har opplevd dette og ikke bli trodd. Det er ikke rart at det fortsatt påvirker deg.
Det er bra at du fikk noe psykologhjelp og veldig fint at det var til god hjelp. Det er positivt.
Jeg tenker det kan være ulike ting som kan hjelpe deg nå, f.eks. snakke med andre som har opplevd lignende, få noe hjelp av nav (de kan ha ulike tilbud avhengig av hvor i landet bor), lære om traumer og hvordan det påvirker en, for å få en bedre forståelse av hvordan det har påvirket deg. Eller bare det å skrive her og bli møtt med forståelse.
Når man opplever slikt, så tar det tid å bearbeide det og at det er prosess for å få lagt det bak seg.
Jeg håper denne tilbakemeldingen var til litt hjelp :)
Forresten, det du forteller om at du ble utsatt for fra den kollegaen, er så ille at jeg tenker det burde være noe du skulle/kunne anmeldt til politiet. Fikk du ikke noe tips av advokat eller noen om det?
Var dette et engangstilfelle eller skjedde det flere ganger?
Var i kontakt m politi, men jeg anmeldte ikke. En av grunnene til det var at jeg tenkte at vedkommende helt sikkert var i psykisk ubalanse, og at en anmeldelelse ikke var det rette.
Takk for svar. Det gir mening, det tar tid å leges!
Hvis det var så alvorlig som du legger det frem, bør du anmelde forholdet. Det styrker også saken din ift. arbeidsgiver.
Takk for svar
hei swa sendte deg en pm
Det var omtenksomt tenkt at deg, men det hjelper deg ikke. Og hvis denne personen gjør slike ting, burde den jo bli stoppet og få hjelp. Slik at det ikke går utover flere. Pluss at det jo har gått veldig utover deg.
Ja, det er riktig det du skriver. Kjempet lenge for at arb giver skulle gjøre noe m saken, nettop fordi dette var helt uakseptabelt å oppleve noe sånt på arbeidsplassen, og hadde i tankene at det kunne ramme andre også. Dessverre var sjefen min lite lydhør, og valgte å feie saken under teppe. Belastningen ble for stor for meg, og jeg ønsket ikke lenger å være i en organisasjon der jeg som arb taker ikke ble ivaretatt! Arb giver innrømmet i samtale m min advokat tilstede at saken var « håndtert noe klønete»
Opplever nå, 6 mnd senere, at bearbeiding og heling tar tid.
Det er så fullt under teppet på min arbeidsplass at det ikke lenger er mulig å gå på det… Unnvikende «sjefer» er dessverre normen, særlig i offentlig sektor.
Regner med at du kan dokumentere denne påstanden…
Hei SWA
Jeg synes det er tøft av deg å skrive dette, jeg kjenner meg igjen i historien da jeg har opplevd lignende hendelser. det var ikke i jobben men bla fastlege. Jeg hadde ingen relasjon til han slik at det gjorde meg bare sint. Men hadde det som med deg skjedd her på jobben da hadde jeg blitt så enormt lei meg, at de som burde støttet meg og som jeg personlig ville gjort svært mye for ikke en gang tar på alvor at en av deres ansatte oppfører seg slik mot en kollega. (Tør ikke tenke på hvilken bedrift det er snakk om.
La oss si at din opplevelse var veldig traumatiserende og din oppfatning av situasjonen ikke var så ille som du ga utrykk for, så har det absolutt ingen ting å si. Det som skal taes på alvår er din opplevelse og hvordan du oppfattet situasjonen. Nå er vold og drapstrusler veldig vanskelig å missforstå og uten tvil straffbart og i jobbsammenheng hadde man fått sparken for en brøkdel av det du opplevde.
Så konklusjonen er at de du jobbet for og alle som sviktet deg der er mennesker med sine egne mentale begrensninger (kanskje er de dårlige mennesker, de er i grenseland til en antisosial personlighetsforstyrrelse, eller at det ikke handlet om deg men om personen som truet deg. Om han er flink til å manipulere eller får det psykiske overtaket som kan være hva som heldst grunn til.
Jeg prøver ikke å unskylde noe av det har opplevd med å forsvare dem, men jeg har personlig erfart at følelsen av svik går aldri helt over men når man klarer å tenke at: Dette har ingenting med meg som person å gjøre, det er ikke fortjent og det sier ikke noe om den verdien du har som menneske. MEN det sier ALT om disse menneskene som du jobbet rundt. Altså det er jo faktisk synd i slike mennesker, ja jeg tenker du en dag vill innse hvor taknemmelig du er for at du ikke er en av disse menneskene.
Personlig har jeg PTSD diagnose etter 18 år i rus og ett tungt kriminelt miljø med mye vold, men i 2021 tok jeg høyere yrkesfaglig utfanning som Erfaringskonsulent ved KBT Fagskole. I dag jobber jeg faktisk selv ved KBT Fagskole. I Mai er siste ukessamling for studentene og da skal jeg ha forelseningene i temaet møte med aggresjonsproblematikk.
Jeg lurer på om jeg kan få lov til å bruke historien du skrev her i en case oppgave? Såklart anonymt of du kan få ha full kontroll over innholdet og den narrativet i casen.
Om dette ikke høres greit ut så har jeg full forståelse for det.
Du trenger ikke spørre om lov til å bruke eksempler som ligger åpent på nett. Merkelig at en erfaringskonsulent ikke vet det.
Tar du dette personlig?
Ja det var merkelig en EK ikke vet det, nå går det kanskje litt mer ut på å være høflig og respektfull haha du verden for en konstruktiv tilbakemelding . :D
MVH
**Lady Yvonne **
Det er mange slags erfaringskonsulenter, og de har forskjellige tilnærminger.
Hei
Takk for fint svar!
Jeg tenker også at personen har store psykiske problemer, og at det som skjedde handlet om vedkommende og ikke meg som person.
Takker nei til case forøvrig