Hei :) , Mann på 28 her
Kort ble til lang tekst, oppsummert for de med kort oppmerksomhet TLDR; Ønsker flere venner, bekjente :)
Nå sitter eg her med mine tanker, tanker som som oftest blir overdøvet av travle dager, leggetid for småen som ofte leder til at eg sovner selv, lyd av form av spill, serier/film og musikk..
Men så kommer de dagene, ofte når småen er hos mor, der eg ikke orker å «distrahere» meg selv.. og tankene som pleier å ligge musestille titter frem og begynner å tale sin tale.
Følelser som har vært med min side fra eg var liten, følelse om å aldri passe inn, føle seg god nok, føle seg vel i egen kjønn og kropp.
Mat har vært min beste venn, på godt og vondt, og når eg kutter ut mat for å forbedre helsen, så blir det som en del av «meg» mangler.
På jobb er eg jovial og ansvarsfull, og er til dels den personen som andre rådgiver seg hos.
På jobb kan man ta på seg masken.
På jobb er man en annen person.
På jobb…
Tanker som «ka hvis» eller «Eg skulle ønsket»
Den tiden er forbi… Finst ikke mer….fenito.
Eg kan ikke gjøre noe med det lengre, men kan med nåtid, fremtid. Kanskje det kan endres.
Vennskap som er visnet og kastet bort.
Meldinger, ignorert.
Eg vet at det bare er å sende en melding og reconnecte, men hvorfor er det så vanskelig.
Barndomsvenner, ikke en eneste en har eg kontakt med. Levd i isolasjon.
Spille fotball i bingen, sykle rundt i street’n, henge med venner.
Hadde man bare kunne trykke på replay…
Sitter i båten alene, men det finnes tusenvis av andre folk som også sitter i en slik båt.
Bon voyage
;notat på bunn; Det balte på seg med tanker når eg skrev. Ferdigskrevet litt av tankene, så normalt sletter eg, men lar det stå for no.