Jeg orker ikke mere av det dritt livet mitt. Der folk setter begrensinger og tiltak mor min vilje, jeg for ingen skikkelige venner som kan gi meg glede i livet og støtte.
Ikke ta livet ditt. Det siste du sikkert vil høre er en random fyr på internett som ikke kjenner deg men stol på meg ikke gjør noe du ikke kan omgjøre. Den siste gangen jeg prøvde var en måned siden og jeg ble bedre nå har jeg ikke så mange dritt tanker men hvis du ikke kan bli omtalt til å leve mer så håper jeg du har gjort noe bra med livet ditt.
Hva slags folk, begrensninger og tiltak?
Livet kan føles tungt og låst i perioder, håpløst kanskje. Men det er dumt å lukke boken før alle kapitlene er skrevet. Hold ut, det kan og vil sannsynligvis bli bedre etterhvert. ❤️
det at folk jeg ikke kjenner råder meg til og ikke ta livet er fint men jeg orker bare ikke mer av dette dritt livet
de som jobber der jeg bor. De setter bergrensinger på at jeg ikke kan bruke snapchat og sånn og det er sykt irriterende når jeg ikke kan holde kontakt med venner og familer som ikke bor i bergen og som ikke svarer på telefon
Kan du si ifra om det til dem, om hvor viktig snapchat er for deg for å kunne holde kontakt med venner og familie? Hvor er det du bor, når det er folk som jobber deg som bestemmer over deg på den måten, og du ikke få lov til å bestemme det selv? Har de lov til å gjøre?
Jeg skjønner at det ikke føles godt, og at det plager deg veldig hvis det er folk som styrer over deg på den måten, og gjør livet ditt verre for deg.
Jeg tenker at du trenger å få hjelp av noen med hvordan ting kan bli bedre for deg, og hvordan du skal kunne slippe all den kontrollen. Hva er begrunnelsen deres for å sette de begrensingene for deg?
Hvis du ikke vil dele disse tingene her ute på forumet, så kan jeg også anbefale å skrive til veilederne. De har erfaring med å veilede folk innenfor dette, og kanskje de har noen konkrete råd til deg i forhold til situasjonen du er, eller hvor du kan få hjelp i forhold til dette, om alle begrensingene og om de egentlig har lov til å komme med dem.
Da skjønner jeg mer.
Hvis du klarer det, be om en samtale med primærkontakten din eller en du har litt tillit til. Prøv å forklar rolig hvorfor Snapchat er viktig for deg, og foreslå at dere kan lage regler sammen. F.eks. hva Snapchat kan brukes til, hva det ikke kan brukes til (f.eks. ikke lov å avtale ting bak ryggen på voksne). Hvilke tidspunkt du kan bruke Snapchat (f.eks. ikke sent på kvelden, på natta eller i skoletiden).
De skjønner nok at Snapchat er viktig for deg, at å holde kontakt med folk er viktig.
Men de har også erfaring med at ungdom bruker Snapchat på skadelige måter, feks til å stikke av, til å treffe folk de ikke bør treffe, til kriminalitet osv.
Hvis du er moden nok til å bruke Snapchat på en god måte, vis de det. Lag avtaler og hold de.
Hvis du ikke får ja med en gang, vis modenhet med å være tålmodig, altså forhold deg rolig og ta det opp igjen om en ukes tid.
Og midt oppi alt: selv om ting suger nå, blir du voksen en gang og bestemmer alt selv. Livet vil ikke alltid være så vanskelig som nå. ❤️
De har lov til det når personen som det er rettet mot har psykisk utvikligshemming og har et stort problem fare mot dies psykiske helse som det har gjort. Men jeg sier til de at jeg ikke har lyst og ha det lengre og at tiden er moden til og åpne litt men da for jeg bare som svar at vi rundt deg ser at du ikke er klar og at dette er noe som er bra for deg og forsette med. Jeg bor i Åsane
som under i et svar til annen så har jeg prøvd og snakke med de i boligen både hun som har ansvar for og følge meg opp før i etter vedtaket og min primær og sekundær men de sier alle det samme at de har efaring med at dette sklir ut til det straffbare. Men nå er jeg 28 og mener jeg er voksen nok til og skjønne hva som er galt og hva som er rett spesielt nå som jeg skal begjynne og jobbe til høsten. Jeg skal i samtale med de som lager vedtaket nå i juni og da skal jeg prøve da og se om det er mulighet for og skru ned litt på vedtaket
Det høres vondt ut å bli overkjørt på den måten, at de ikke hører på det du sier.
Hvis jeg forstår det riktig, så gir deg disse begrensingene for å beskytte deg? At det er for din egen psykisk helse de sette de begrensingene for deg?
Jeg syns det i så fall er et vanskelig spørsmål å avgjøre, hvem som har rett i forhold til om du er klar for å åpne opp mer eller ikke. For om man selv aldri har vært igjennom det, og vet hva som gjør ting bedre eller verre for en, og de som skal hjelpe en har mer erfaring med det - så vet ikke jeg hvem som har rett eller ikke. Jeg har selv vært så langt ute å kjøre, at jeg ikke greide å ta gode avgjørelser for meg selv, og at jeg gjorde ting som bare skadet meg mer, og at jeg skulle ønske det hadde vært noen som hadde hindret meg i å gjøre de tingene. Men samtidig så vet jeg heller ikke hvordan det hadde gått, om det hadde vært folk som hadde satt begrensninger for meg.
Handler det om noe du har vært avhengig av, eller at du har havnet på ville spor i forhold til andre ting på snapchat? Å unngå ting som vil være straffbar, kan jeg virkelig anbefale deg. For det å bli anmeldt eller tiltalt for noe, hvor folk kan si at det du har gjort er galt, er iallfall ikke noe godt.
Det høres bra ut at du skal ha en samtale med deg som lager vedtaket nå i juni. Jeg tenkte at det kan være mulig å komme frem til en mellomløsning? At du får prøvd deg ut på å skjønne hva som er galt og rett, men samtidig får veiledning i det? Om du kunne fått øvd deg på det, på en eller annen måte, som samtidig er trygt for deg? Eller at du har muligheten til å spørre noen hvis du er usikker, eller at du vet at du må stoppe opp når følelsene tar over og/eller du blir overveldet og mister gangsyn? Jeg har selv ikke kunne ta gode avgjørelser når jeg er overveldet, at det da har vært lettere å gjøre det samme dårlige igjen, enn å gjøre det som ville være godt for meg og for folk rundt meg.
Jeg håper dere blir enige om et kompromiss, en mellomløsning, som gjør at du ikke lenger trenger å ha like store begrensninger, men også kan ha kontakt med folk som er gode for deg å ha kontakt med.
En ting til, selv er jeg ikke på snapchat, så de jeg har kontakt med, må jeg ha kontakt med på andre måter. Jeg skulle selv ønske jeg slapp unna sosiale medier i det hele tatt, men jeg har innsett at jeg må være på iallfall en av dem, fordi folk er så lite på mobil nå. Men samtidig så syns jeg at vennene og familien din burde ta hensyn til og forstå det hvis du ikke kan være på snapchat og at du trenger å ha kontakt med dem på andre måter. Er det noe du eventuelt kunne fått hjelp av de som jobber der du bor, med å få forklart til dem som det er viktig for deg å ha kontakt med? At du også med dem kan komme frem til en mellomløsning, en måte å ha kontakt på? Jeg tror ikke at det er dårlig for noen om de trenger å se eller øve på å kontakt med folk på andre måter enn på snapchat. Jeg tror kanskje snapchat har tatt over livet til en del folk.
Det er fint å høre at du skal begynne å jobbe til høsten. Det høres fin og spennende ut :) Er det noe du ser frem til?
Du forsto meg rett jeg har jobbet for den bedriften som frivillig I noen måneder og jeg ser frem til og begynne og jobbe litt mer fast
Så fint å høre at du opplevde deg forstått, og at du ser frem til å jobbe litt mer fast der. Det høres ut som et veldig fint steg videre, at du allerede har jobbet frivillig i den bedriften i noen måneder, og at du til høsten skal få jobbe der mer. Bra jobbet! :)
Trist at jeg ikke kan hjelpe noe særlig unntatt å prøve å overbevise deg men jeg håper du tenker gjennom hele livet før du gjør noe dumt.
det trenger du ikke heller ja jeg var langt ned i kjelleren og ville dø men jeg så på det jeg hadde og ser det at livet er ikke verd og ta selvom man møter motgang
Du vet de som sier det blir bedre? De lyver.