Mitt digitale liv kunne kanskje fortelles som en parade av bærbare datamaskiner.
På slutten av 90-tallet, da jeg fortsatt gikk på barneskolen, hadde pappa en laptop. Jeg fikk ikke røre den, bare se på. Den var svart, tung og mystisk – et voksent verktøy.
Da vi flyttet til Bulgaria på starten av 2000-tallet, fikk mamma en HP-laptop. Det var da jeg oppdaget MSN Messenger. Jeg var hektet. Plutselig dreide livet seg om hvem som var online og hvem som hadde fjernet meg fra kontaktlisten sin.
Som mange andre tenåringer, snublet jeg også over porno – via en venn. Da jeg ble tatt, sa jeg at jeg hadde blitt hacket. (Jeg hadde ikke det.)
I Montreal, mange år senere, brukte jeg igjen mamma sin laptop. En venn av meg ble arrestert, og plutselig gikk foreldrene mine gjennom samtalene mine. Det var da jeg lærte hvor viktig digitalt personvern er. Kryptering ble min nye venn.
Senere fikk jeg min egen lille laptop. Jeg forsvant inn i nettsjakk, og verden utenfor forsvant litt. Da jeg ble 18, ga bestemoren min meg en MacBook Pro. Jeg følte at jeg endelig var voksen. Kanskje.
Digitale tråder, virkelige møter
Ting henger ofte sammen på måter man ikke forventer.
Clémentine sendte meg en melding på Facebook mens jeg fortsatt var inne i mitt sjakk-obsessive liv.
Linda matchet ikke med meg på Tinder, men jeg fant henne på Facebook og skrev til henne likevel.
Chloé møtte jeg tilfeldig på en fest hos Pierre – som jeg hadde møtt på en Peter Doherty-konsert i Paris.
Sarah traff jeg i Dakar. Vi snakket lenge. Senere drakk vi kaffe i Oslo, etter at hun hadde flyttet til Montreal.
Livstrådene våre krysser hverandre, på tvers av byer, skjermer, plattformer – og tilfeldigheter.
Zino – en historie i brev, møter og byer
Zino og jeg møttes gjennom ISPE – et internasjonalt nettverk for kreative tenkere. Jeg delte et essay i Telicom #35, hun i #36. Derfra begynte samtalene.
Vi skrev til hverandre i ISPEs Facebook-gruppe.
Hun sendte et fysisk brev til rommet mitt på DPS.
Et annet brev fant meg i Athen, på en Airbnb.
I Malta sendte hun godteri rett til døren min.
I Berlin bodde jeg på Sunflower Hostel. Jeg pratet med en polsk DJ om livet – og så dukket hun plutselig opp. Hun tok et bilde, snakket spansk med en dealer, og ventet på meg utenfor.
I Oslo på nasjonaldagen gikk vi sammen i timevis. Vi dro til Blå Bar, lo, spiste, delte øyeblikk. Under et IGF-møte inviterte hun meg hjem. Vi klinte på sofaen hennes, og jeg sov over.
Neste dag tok jeg henne med til psykiateren min i Hamar.
Refleksjon
Det finnes en tråd i alt dette, selv om den ikke alltid er synlig. Laptoper, chatter, tilfeldige møter, dører som åpnes og lukkes.
Vi tror ofte at vi lever gjennom skjermene våre. Men noen ganger er det gjennom dem at de ekte møtene skjer. At forbindelsene dannes.
Og at vi – midt i det digitale – oppdager hvem vi er, og hvem vi kanskje tør å være med.
P.S. – Kjæreste-søknad
Sendt 2. juli 2025
Emne: BF application letter
Jeg søker herved på den ledige stillingen som Zinos kjæreste.
Etter det jeg forstår, er rollen for tiden åpen, og jeg vil med glede ta på meg nye ansvarsområder.
Jeg har aktivt sett etter en kjæreste med psykiatriske kvaliteter, og det virker som du oppfyller alle krav.
Jeg liker også å holde ting korte og søte, i motsetning til høye og salte.Fordeler: uendelig med blåbær / myk mage / EU-pass
Ulemper: negativ kredittscore / inkasso i flere land / mulig tidligere dom i hjembyen– PET 🐶
Svar fra Zino:
Prøv igjen.