Hei,
Jeg føler meg veldig nedsatt, man kan være alene, men ikke ensomme, prøver å finne venn/ venner men kanskje skjebne har bestemt at jeg skal ikke få vennskap for å ha glede, men jeg står imot for å finne…
Det er en stemme som ikke kan brukes ord. Veldig merkelig og urimelig at folk skriver litt og da plutselig forsvinner.
Jeg fortsetter å knuse hjertet mitt til den åpne seg, kanskje kuren for smerten er i smerten…
Ellers jeg er glad i friluftsliv og kjøre korte og lange kjøreturer, med tanke på at det du søker er å søke deg
Men finnes det her!!!