jeg er alene, jeg er så alene
for meg selv, ingen andre er her¨
jeg gråter, alene
jeg leker, alene
jeg leser, alene
jeg jobber, alene
jeg synger, alene
jeg dør, alene
jeg lever, alene
det er ingen andre her
det skal ikke være andre her
men jeg er så alene
men jeg vil ikke ha andre her
ønsker jeg egentelig å ikke være alene?
nei, jeg vil være alene
noen ganger er der bare litt vanskelig
litt tungt, litt sårt, litt trist, litt alene
jeg skulle ikka ha blitt helt alene
for når det er ingen der (virkelig ingen der)
da fungerer jeg ikke
da vet jeg ikke
da kan jeg ikke
da er jeg ikke noe
et ord her og et ord der
slik det var før
kunne holde meg gående lenge
jeg trodde det var min egen motivasjon som holdt meg gående
jeg ville ikke ha et ord og her
men da ble det bare rols og rot
for noe må jo man ha
men jeg vil ikke
det går uten
vet ikke hvor bra det går
vet ikke hvor lenge det går
så lenge jeg går, så går det
alene
til min plass, til en plass, til noe
når du går, så blir jeg
når du blir, så går jeg
eller? er det virkelig best?
både og
hva skal jeg velge da?
nei, det får vente
hvor lenge da?
verdens ende?
Jeg kjenner at mens jeg er ensom, øker negative tankene om meg veldig mye, men når jeg har besøk eller besøker noen blir de veldig lit og jeg får positive tanker istedenfor