Hvordan få troa tilbake?

Jeg er 47 år gammel, og jeg savner dette med å tro på å finne noen jeg kan få et godt forhold med. Kanskje rundt 50 % bor alene her i hovedstaden, og situastionships er visst vanlig nå.
Jeg er singel og bor alene. Møtte en flamme i høst, men det ble bare et blafr. Etter å ha møttes ca. 8 ganger sa han at han ikke var interessert (noe sånt). Selv om jeg ikke hadde spurt om det. Vi har prøvd å være venner. Det er ikke lett for meg da det kommer et savn etter noe stort noe.
Jeg tror heller ikke han er den rette, men av en eller annen grunn falt jeg pladask for han likevel.
Han vil fortsatt være venner.

Jeg tenker kanskje mange kjenner seg igjen i å være redd for et forhold på samme tid som man trenger det. Det å ikke fikse dating, å ha enorme følelser og mye kaos inni seg.

Jeg trenger også å ha en bedre vennekrets, og å møte folk som gir meg noe tilbake.

Det har seg slik at hvis man kommer ut av arbeidslivet så kan det bli slik at en bare møter folk i samme situasjon selv om man trenger noe annet.

Noen som kjenner seg igjen?

Det korte svaret er vel “Ja” :-)

Er så naiv at jeg tror at de fleste innerst inne ønsker seg det du beskriver som “noe stort noe”. Så er det vel sånn for mange at en ikke får det. Da må en kanskje nøye seg med noe som ikke er full stå stort, men som allikevel kan være et kjempepluss i livet. For noen er det kanskje et “vennskap med fordeler”.
Skal ikke være enkelt.

Og så kan dating være en utfordring for noen og enhver. Kanskje spesielt om en er ute av arbeidslivet. Gamle nettverk forvitrer raskt og det blir stadig vanskeligere å etablere nye.

Men, som fiskeren sier: Det er alltid håp i hengende snøre :-)

Beklager-modell_Østfold, men jeg må slette det jeg har skrevet ovenfor for syns det er for privat.

Da skal du selvsagt gjøre det.
Sender en god klem og ønsker deg lykke til

Joda. Har kanskje funnet en løsning, men emnet mitt og slik jeg har det er altfor komplisert til å forstå.