Har ingenting å gjøre

Jeg er redd jeg har begått en stor feil med å flytte «hjem». Har endt opp med en fulltidsjobb som nå er det eneste jeg har å gå til. På den lille hjemplassen min er det svært lite å gjøre. Om man ikke er interessert i to typer sport eller tur i skog og mark er det lite til ingen fritidstilbud for voksene. Etter jobb drar jeg hjem for å spise middag og enten stirre i telefonen eller tv til det er innafor å gå å legge seg. Partneren min har interesse for sport og flere verv som fører til at de har noe som skjer i tillegg til jobb stort sett hver dag og ofte i helgene.

Føler meg ensom og alene, og som at jeg råtner bort der jeg sitter. Jeg har forsøkt trening, men dette blir også en aktivitet som må gjøres alene pga. mangel på fritidstilbud. Jeg sitter med en følelse av at den eneste verdien av livet mitt er det jeg tilføyer av innsats på jobb. Jeg har forsøkt diverse hobbyer men når disse uansett fører til at jeg kun sitter alene hjelper det ikke. Da jeg bodde på større steder hadde jeg alltid noen å være med, og det var alltid en aktivitet eller noe som foregikk man kunne hive seg med på - slik er det ikke her.

De eneste gangene jeg føler livet gir noe tilbake er når jeg reiser bort på ferie. Det har jeg dessverre ikke økonomi til å gjøre så ofte.

Jeg elsker partneren min, og er selvfølgelig glad for at de har verdi av fritiden sin. Jeg skulle bare ønske jeg hadde det samme.

Kanskje dere bør prøve å være særboere en stund, og så flytter du til et mer urbant strøk? Ellers er det nok ikke så mye å gjøre med situasjonen hvis dere insisterer på å være sammen under slike premisser. Å elske noen kan også bety å la dem være fri til å leve det livet som er riktig for dem, man må ikke bo sammen.