Jeg føler at ingen kjenner meg virkelig, ingen vet hva type musikk jeg hører på, hva jeg holder på med når jeg sitter inne på rommet mitt 10timer av dagen. Sier alltid til min verge at jeg skal ut på tur alene og tror ikke på meg engang. De tror eg går ut og russer meg med folk som jeg gjore før, men nei, går bare til en benk 20min vekke og sitter der alene i flere timer bare for å unngå å rotne hjemme. Vet ikke hvor mye mer jeg klarer og håndtere.
vil du snakke om det
Gjerne det.
ok uhm hvor da?
kan adde deg på discord dersom du har det, er bare og legge fra seg brukeren din så dukker jeg opp på vennelista di så kjapt eg kan.
sorry for at jeg var frekk mot deg du fortjener ikke det pls tilgi meg jeg var feil
Så kjipt at du føler det sånn. Du har kanskje ingen i familie å lene deg på som kan lytte til deg, eller noen form for samtaleterapi?