Hei.
Jeg har i noen år nå tenkt tanken på å flytte. Men vi har 2 barn, så er redd for å ta de ut av sin trygge vennekrefts og familie som bor nært.
Noen som har erfaring med å flytte og har barn?
Hvordan gikk det?
Kjenner jeg får litt bekymringer med tanke på skole bytte og sånt. Hvor skummelt det er å være ny plutselig.
Ene barnet mitt har adhd, så liker rutiner. Bare at læreren må erstattes med en kjent vikarlærer er ille nok med tanke på rutiner. Barnet mitt fikk ikke med seg hjem norsk boka og fikk da ikke gjort lekser som hxn bruker å gjøre på mandager.
Prøver å tenke fordeler og ulemper med flytting. Men blir ikke helt klok.
Hei.
Vi flyttet til en helt annen kant av landet med våre to skolebarn. Vi var veldig spente men det har gått veldig bra :) Eneste er at barna synes det er litt rart å ha annen dialekt enn alle andre, men det går seg garantert til. Barna fant seg fort til rette, både i forhold til nytt hus, sted, skole og venner. Skolen hadde gode rutiner og tok godt i mot barna. Det var selvsagt ikke jubel når vi fortalte nyheten, og vi måtte bruke flere uker på å selge det inn før de tilslutt begynte å glede seg. Vi måtte flytte pga. jobb, så noe annet var egentlig ikke noe alternativ, men ingen av oss angrer i dag :) Jeg tror det er viktig å få barna til å glede seg og forberede dem på det som skal skje. Vi kontaktet skolen og fikk en “vennegruppe” som vi hang litt med før første skoledagen. Det hjalp mye, da de kjente noen litt fra før. Lykke til med avgjørelsen :)
Takk for det =)
Ja, en periode ville barnet mitt litt flytte, men ikke nå lengre. Etter hvert ville det andre barnet mitt flytte, men de ville det aldri samtidig. Nevnte flytting til dem i tilfelle det etter hvert skulle bli noe av det. Får se hva tiden bringer og prate litt mere med mannen min om hans tanker. Kjenner det å må selge huset virker slitsomt.
Jeg flyttet selv som barn, hadde problemer få venner på nye stedet vi flyttet til. Fikk aldri venner og endte opp på nye stedet bli sittende mye alene inne på rommet og det ble vanskelig fordi bodde ingen andre i nærheten og som barn har en ikke bil så er vanskelig komme seg. Dette var og før sosiale medier…
Om det ikke er virkelig nødvendig å flytte nå, hvorfor flytte? Det er best for barna å bo der de er oppvekst og er kjent. Ikke alle klarer å finne seg nye venner og å klare finne seg nye venner på en ny plass når barna nå er litt eldre kan være vanskelig når de andre har allerede etablert “gjeng” og hvem de er sammen med.
Har ene barnet ditt adhd, ville i allefall jeg ventet med å flytte til de i allefall er 18 år.
Jeg tenkte å ville flytte som barn eller godtok det når foreldre sa skulle flyttet og gledet meg, men som barn skjønner en ofte ikke helt hva det innebærer og at det er å flytte til et helt nytt miljø hvor ikke kjenner noen og må bli kjent med nye på nytt.
Trist du ikke ble kjent med noen.
Om man flytter til landet (noe vi ikke ville ha gjort) så måtte vi jo ha kjørt barna til venner av og til og fått de til å hatt venner med hjem. Kunne ikke bare latt de vært på skolen også bare hjemme resten av barndommen. Som forelder må man jo gjøre en del for barna. Evnt passe på at det går buss. Så akkurat det ville ordet seg for oss. Men jeg ser andre barn som blir mere isolerte siden foreldrene ikke kjører de så mye. Barna mine kan gå/sykle til skolen her vi bor akkurat nå, så de er veldig selvstendig med å kunne dra ut spontant med venner. Veldig lettvindt. Å nå fins det jo elsparkesykkel som også gjør ting enklere.
Om vi skulle flyttet, så ville jeg prøvd å hjulpet dem med å få venner. F.eks invitert med klassekamerater hjem. Har inntrykk av at nye på skolen ofte blir populær å bli kjent med, i alle fall den første tiden. Så blir det jo da å finne ut hvem man trives mest med.
Jeg har selv erfaring med å flytte og begynte da i 10.klassen, ikke så lett siden jeg var sinnsykt sjenert.
Men mine er ganske utadvendte, å siden de er mindre er det nok lettere. Å de er to stk, tette i alder.
Men er jo mye ulemper med flytting.
Så er det jo noen fordeler også.
Blandt annet kunne vi hatt det lettere om noe akutt skjedde og vi må på sykehuset. For mannen min har ptsd og traumer mot sykehuset vårt. Så han er aldri med barna våre til fastlegen eller BUP. Men det kunne han sikkert klart i en ny by. Så håper vi aldri trenger en akutt sykehus innleggelse, å vite at det kan skje er også tungt å bære.
Å ikke minst kunne mannen min tatt i mot hjelp fra VOP om vi flyttet, hjelp her takler han ikke pga ptsd’en. Så dermed kan det hende han på sikt ville blitt friskere psykisk om vi flyttet, å da ville det vært verdt å flyttet. Men vi har jo ingen garantier for at han blir bedre av traume behandling hos psykolog. Men det er dette som står øverst for grunnen til at vi vurderer å flytte.
Ene barnet har adhd ja, men barnet har pratet om hvor godt det ville vært å tømt huset, flyttet og pakket inn alt i nytt hus, fått kontroll over sortering etc. Men ja, ville jo tatt en stund med tanke på å fått nye rutiner. Men medisinen har hjulpet hverdagen vår nå. Ikke perfekt, men en del som er lettere å takle nå. Å kontakten med gamle venner ville vært grei å holde pga snap, spilling etc. Å at vi har familie her som vi måtte besøkt av og til.
Fint med alle tips fra uansett.
Det er bare du og dere som vet best. Om dere virkelig føler for å flytte til en annen plass, kan det nok hende det går bedre enn gjorde med meg.
Jeg er en veldig sjenert person, ikke utadvendt. Var ikke godt likt mye før flyttet heller.
Ikke noe lett å være sjenert, det vet jeg mye om.
Heldigvis blir det som regel lettere som voksen.
Ja, vi får tenke på den flyttebiten en god del til.
Er jo litt kjipt å flytte fra familie med tanke på både barnepass og det sosiale.
Så mye å ta hensyn til.
Jeg tenker at hvorfor man ønsker å flytte og hvor langt er viktige vurderingsfaktorer.
Mine barn flytta og bytta skole som små, men det var innen samme by, så all familie var fortsatt i nærheten. De håndterte skolebytte fint begge to. Jeg så på det som god livserfaring, å komme til nye plasser og skape nye venner. Da blir skiftene senere i livet mindre skumle.
Samtidig kan man være uheldig og at barna ikke finner seg til rette, derfor ville jeg ikke gjort det uten godt grunner. Men dersom man har gode grunner ville jeg jobbet for å få det til å gå 😊
Takk for svar. Om vi skal flytte, så må vi et godt stykke bort. Så det blir bytte av både skole og venner da. Men ser for meg at mange av de gamle vennene kan de ha kontakt med på snap/spilling. Men vi skal tenke oss godt om i alle fall. Ser for meg at om vi flytter nå som de er barn, så er det større sjangse for at de blir å bo i samme område når de blir ungdom/voksen. Men er jo ingen garantier for noen ting .