Altså ideen om at du står helt fritt til å velge hva du vil? Det kan være veldig problematisk hvis det er bare en illusjon.
Men alt kan da være en illusjon, kanskje jeg eller deg finnes? Kansje du/jeg er i koma, kanskje dette er en drøm eller en annen personlighet? Hva som finnes og ikke er ikke så viktig. Hvis du finner ro med å tenke at du kan velge hva du vil så tro på det, ikke still spørsmål om du har rett.
Noen ganger stiller jeg spørsmål om jeg eksisterer, hvem eller hva er jeg? Men til syvende og sist så er jeg her, om jeg eksisterer eller ei, så må jeg bare leve livet så godt jeg klarer
Det jeg hinter til er at det ikke er sånn at man kan velge hva man vil. Så jeg mener det ikke som et “alt kan være illusjon” poeng. For meg er det helt åpenbart, og det kan godt hende at de fleste skjønner like mye som meg hvis man snakker på rent filosofisk/psykologisk nivå. Og så “glemmer” alle det imøte med virkeligheten. Det kan muligens være veldig skadelig for samfunn og verden å ha et helt urealistisk syn på det. Ser man bort fra den rent psykiske effekten av å holde fast på det, så vil det bare være negativt om det ikke er en objektiv sannhet.
Takk for innspill 😊