Angst for å kaste opp

Hei, som jeg skriver over her sliter jeg med angst for å kaste opp, livredd for det… får hjelp og prater med noen om det, men sliter også med kvalme og magetrøbbel. Er det flere som sliter med det som også sliter med angst for å kaste opp? ☹️

ja! jeg er også livredd for å kaste opp, jeg har også mage problemer og skjønner hvordan det kan føles. Jeg har begynt å få hjelp og skal kanskje se en psykolog snart men når jeg er ålene og føler meg stresset og kvalm går jeg til www.korspahalsen.no og det hjelper mye å snakke til en av de frivillige der, bare vet du er ikke ålene. :)

Igjen kommer det, trist å ha det sånn… går ikke spysyke en gang ute… ☹️

Jeg også har angst for å kaste opp, det har tatt noen år, men det har blitt bedre, og klare mere å kontrolere det nå enn tidligere. Men nå som det er sesong for sykdom og det er mye om matrelaterte sykdommer i media, opplever jeg mere, oftere og hyppigere angst igjen. Er absolutt ingen god følelse. Vet det kanskje ikke hjelper, men jeg personlig har kommet til det punktet hvor jeg må rasjonalisere og prøve å ufarliggjøre situasjonen. Er jeg syk så er jeg syk, og det er det dessverre ikke noe jeg får gjort noe med. Skal sies at det tok lang tid før jeg kom dit, men jeg er der, og håper du selv kommer dit! Håper hjelpen funker og at du får di verktøyene du trenger for å håndtere dette

Har du noen allergier/intoleranse?
Lege kan sjekke for sånt.

Hei!
Jeg sliter med det samme og gjort i 5 år nå. Jeg sliter også med at jeg er redd for å bli dårlig i magen/ diaré, og spesielt å måtte på do borte. Generelt alt som kan kobles til spysyken. Er kvalm hver eneste dag, noen dager verre enn andre.
Gikk tidligere til dps, ble bedre, men etter å ha blitt mamma, dårlig søvn, dårlig måltidsrytme, mye stress, så har det blitt MYE verre igjen. Noe som gjør at jeg sitter mye hjemme og føler meg syk. Klarer nesten ikke å jobbe, og skjønner ikke hvor mye lenger jeg skal pushe meg, for jeg er så utrolig sliten av alt sammen…
jeg vil du skal vite at du ikke er alene! For det her føles jo så ensomt…

Tusen takk til dere som har svart meg :) her er en liten oppdatering fra meg. Jeg er fortsatt litt sykemeldt fra jobb, jeg går i samtalegruppe og prater med en i psykiatrien i dps.
Ting har blitt litt bedre fra jeg startet å ta tak i dette og til dags dato, men det ligger lissom som en slags bakgrunnsstøy som titter frem og blir verre etterhvert…

Hva lærer du om i behandlingen?:) mitt beste tips er å ikke slutte med behandlingen selv om ting føles litt bedre. Det gjorde jeg, og det gikk dårlig…

Jeg plages også masse av kvalme og magesmerter. Har ikke kastet opp mer enn en gang - en natt. Det er utrolig vanskelig å fungere normalt med dette problemet! Enig?

Jeg går i noe som heter angstringen nå, hvor jeg får pratet ut om angsten når den har gått på som verst. Jeg har også vært på samtale med en dame, hvor vi har prøvd å få meg til å skjønne hvordan alt henger sammen, lært masse og blitt bedre.
Nå jobber jeg for at 2024 skal bli et bedre år, med å søke nye jobber og fortsette å jobbe med meg selv, jobben trigger veldig humøret, søvnen og angsten. Så må bytte beite dessverre ☹️

Ja det er tråkig og ikke lett å leve med ☹️

Holy. Er det så mange som sliter med dette?
Jeg har aldri søkt meg opp på det, men jeg er nokså sikker på at jeg har det samme. Jeg har jobbet i barnehage i 3 år, og likevel så ringte jeg inn syk noen dager før jul da jeg visste det gikk omgangssyke i barnehagen. Får helt panikk. Og kjæresten min er mye dårlig og har hatt spysyken sånn 3 ganger på 3 år. Har ikke vært nær han på typ. 4 dager etterpå og tvunget han til å sove på eget rom og kun bruke det ene badet. Har ikke sittet i samme rom som han så og si. Bare jeg skal åpne kjøkkenskaper der han har vært, eller slå på vasken, så drar jeg ned genseren og bruker den eller albuen i stedet for hånda. Jeg føler meg helt gal og har vært skikkelig flau over det. Hver gang jeg går inn døren, har jeg som vane å gå rett og vaske hendene uansett om jeg bare har hentet post eller hva det skulle være. Om jeg henger med noen som sier de akkurat har hatt omgangssyken så blir jeg ordentlig sint inni meg og finner en unnskyldning for å dra hjem. Om noen sier de har fått det rett etter jeg har vært med dem, så føler jeg meg dårlig og går bare og venter på å spy i mange dager etterpå. Var godt å se at det er flere som synes dette er vanskelig.

Hei på deg :) ja det var det jeg fant ut også at det fantes mange som har det sånn. Jeg har og hadde det helt likt som deg, kona sender meg på sofaen når hu kaster opp for hu vet jeg sliter med angst rundt det, så kjenner neg veldig igjen hvordan du beskriver det…
Jeg har heldigvis fått litt hjelp nå både via DPS og noe som heter angstringen, så jeg er på bedringens vei…

Neste nå er å jobbe med bekymringene mine rundt jobben min og evt få en ny jobb som ikke er lett :-(

03.55 Fredag 19 januar.

Lang tid har gått siden forrige angstanfall, men i natt er den tydeligvis tilbake på en gjestevisitt.
På mandag var jeg på jobb, 4 av de jeg har nærkontakt med blir syke, men ikke på jobben. De blir syke hjemme på tirsdag natt til onsdag og kaster opp, har vondt i magen. Det er i dag Fredag hele 4 dager siden… i tillegg har jeg hatt sykemeldingsdager tirsdag og torsdag i mellomtiden og ikke vært på jobb med de en gang rett før de blir syke. I tillegg har fruen hatt vondt i magen hjemme og gått på do to dager natt til tirsdag. Hun kaster ikke opp men bare går på do. Det er også 3 dager siden. Man sier smitten til omgangssyke tar inntil 48 timer, men har hørt der kan ta opptil 5 dager nå… etter min tanke er jeg fri på søndag… men hvorfor tenke sånn? Hva er farlig med å spy? Ekkelt og vondt, ja, og mange ganger kanskje… tror det er det som skremmer og setter i gang angstanfall hos meg…

Hei igjen du!
Godt å høre du har funnet noe som bedrer dine symptomer som dps og angstringen. Skjønner du har noe veldig triggende rundt deg nå! Personlig er jeg gravid og det trigger meg og frykten for å kaste opp. Jeg kjenner ikke kroppen min for øyeblikket, klarer ikke å stole på tanken «neida, du kaster ikke opp, dette er bare angst», noe som gjør alt verre… jeg må distrahere meg selv fra tankene, finne på noe å gjøre i huset, og er det ille, så prøver jeg så godt jeg kan å akseptere og ligge på sofaen å slappe av. Sier til meg selv også at dette er ikke farlig, det er menneskelig…
jeg tenker også sånn som deg, blir dårlig bare av å høre om at noen har blitt syk etter jeg har vært med de. Men jeg kan litt om smitte grunnet jobb i helsevesenet (på godt og vondt), for å bli smittet, så må de jo ha kastet opp/ hatt diaré, og partiklene må spre seg, og dette er ikke fysisk mulig før de har blitt syke, det er mine støtte tanker når jeg har vært med noen som blir syk etter møtet:)
Det at din kone er syk, ja, skaden kan skje, men få hun til å klore doen, tørke seg på tørkepapir/ eventuelt kaste håndkle rett i maskinen, papp glass/ papp tallerken osv - ja hysterisk, men skjer jo ikke så ofte og det gjør meg tryggere her hjemme. Deler selvsagt ikke seng ved sånn sykdom, for er jo hysterisk! Hehe…

En annen ting du spør om, hva er så farlig? Det tok meg 5 år å innse. Jeg er livredd for å kaste opp - miste kontrollen - som igjen vil sette i gang et helvetes angstanfall!! Det er jo det jeg er livredd for. Null kontroll…
Har scenarioer i hodet som ser helt jævlig ut, og det er det jeg er redd skal skje!

  • at om jeg først kaster opp. Er jeg livredd for at alle mine trygghetsstrategier skal ryke…

Men her igjen- hadde det skjedd, så er det da jeg må ta frem hele verktøykassa å jobbe med alt jeg har lært!!

Fikk du deg noe søvn? Kom du deg på jobben?:)

Hei og tusen takk for at du svarte meg opp 😊 jeg sov fra 04.30 til 06.00 og kom meg på jobb, klarer heldigvis å holde kroppen og hodet i gang og være profesjonell men får det igjen på kvelden. Kjenner meg igjen i det du skriver i innlegget ditt også og tenker nok det samme som deg :)

Hei igjen. Beklager sent svar, jeg har ikke vært inne her på en stund pga mageproblemer. Fikk så mye syre i magen at jeg måtte til legen. Tror nok det også skyldes angsten. Utrolig å tenke på hvor mye fysiske plager som kan skyldes rett og slett angst. Hvilke andre fysiske symptomer har du?