værste angstene å ha
Ja, jeg tror du har rett i det, for det isolerer en jo sånn fra andre mennesker og fellesskapet, noe som bare gjør ting verre, for man trenger å være med folk og føle seg en del av noe.
Det finnes da hjelp man kan få i forhold til det. Det er det jeg syns er “fint” med angst, at de finnes metoder som hjelper, fordi angst er konkret og man kan teste det ut. Og det også finnes mange metoder for hvordan man kan roe ned, slik at angsten ikke hemmer enn sånn. Men det krever gjerne mye tid, jobb og tålmodighet. Jeg er selv på en vei der. Jeg har heldigvis ikke hatt agorafobi, selv om jeg har slitt med å komme meg ut etter korona, men mer skjulte former for sosial angst. Det å ikke greier å snakke i situasjoner, har vært veldig vanskelig for meg. Men det er også noe jeg har fått øvd og utfordret meg i, selv om det fortsatt er situasjoner hvor jeg føler at jeg ikke vil greie å snakke, så vet jeg nå også hva som hjelper meg at de andre gjør, slik at jeg blir trygg nok til å greie å gjøre det.
Jeg har begynt å se på angst på en annen måte nå enn før, selv om jeg vet hvor vondt det er eller kan være, så betyr det egentlig at noe betyr noe for en og er viktig for en, og det er verre, hvis ingenting betyr noe for en. Selv om man skulle ønske man slapp angsten og alt det. Og jeg syns også selv at angst er noe som går an å forstås, at det gjerne ligger en årsak bak det, noe som gjorde at man ble så redd og trakk seg unna, og trakk seg mer og mer unna. Eller om man aldri har fått muligheten til å bli trygg som barn, og oppleve at det var trygt ute blant folk, eller trygt å snakke og si hva en tenkte, eller trygt å syns det er vanskelig å snakke. Det er det som hjelper meg mest i forhold til snakking nå, når jeg syns det er vanskelig, at den jeg prøver å snakke med, viser meg at det er trygt og greit at det er vanskelig for meg å snakke, og gir meg den tiden jeg trenger eller det jeg trenger for å greie å få ut det jeg ønsker å si, eller i det hele tatt greie å tenke slik at jeg kan lage meg noe å si i hodet.
Du må gjerne dele mer her om hvordan du opplever det og hva du tenker om det, hvis du vil det. Jeg la selv ut et innlegg om selektiv mutisme for et år siden, som jeg ikke husker nå om jeg fikk noe respons på.