Det har vært en vanskelig tid for meg i det siste. Jeg har innsett at noen av vennene mine ikke behandler meg på den måten jeg fortjener. Det er en smerte som ligger dypt, når personer du har delt så mange minner og opplevelser med, ikke lenger gir deg den støtten og respekten du trenger.
Jeg har lenge følt meg som den som alltid gir, den som alltid er der for andre, men som sjelden får det samme tilbake. Det er som om mine følelser og behov ikke blir prioritert på samme måte som deres. Jeg har følt meg oversett, ignorert og til og med nedvurdert av dem jeg trodde var mine nærmeste.
Det har vært tøffe samtaler og konfrontasjoner, hvor jeg har forsøkt å uttrykke mine følelser og sette grenser, men dessverre har responsen ikke alltid vært det jeg håpet på. Noen ganger føles det som om mine bekymringer blir avfeid eller bagatellisert, og jeg står tilbake med følelsen av å være alene i mine følelser.
Det er ikke en enkel beslutning å ta, men jeg innser at jeg trenger nye venner, venner som virkelig ser meg, respekterer meg og støtter meg på en sunn måte. Jeg fortjener å være omgitt av mennesker som løfter meg opp og ikke trekker meg ned. Det er på tide å omgi meg med mennesker som deler mine verdier, interesser og respekterer mine grenser.
Åpne meg for nye vennskap er skremmende, men jeg vet at det er nødvendig for min egen trivsel og lykke. Jeg er klar for å åpne mitt hjerte for de som fortjener det og som vil være der for meg på samme måte som jeg vil være der for dem.
Livet er for kort til å tilbringe det med mennesker som ikke behandler deg slik du fortjener. Jeg tar dette som en mulighet til vekst og selvutvikling, og jeg ser frem til å møte nye mennesker og skape sunne, gjensidige vennskap som vil berike livet mitt på alle måter.