Jeg kommer nok aldri til å bli venn med denne virkelighetens spilleregler, så hvordan skal man spille et godt spill da? Egoet trenger alltid mer enn samvittighet og muligheter tillater. Intet balansert sosialt samspill er mulig
Virkeligheten er ikke et “spill”. Den bare ER.
Interessant, da dette høres 100% deterministisk ut. Hvis vi i det hele tatt har noen valg så er det et spørsmål om hva vi velger, og da er det vel visse valg som tjener oss bedre enn andre?