Jeg holder på å slutte med XX, 5 mg. Har først seponert ned fra 10 til 5, og gått flere måneder på 5 mg.
Nå prøver jeg altså å slutte helt.
Er på andre uka, men er sykt kvalm i løpet av dagen.
Har prøvd å slutte før men det gikk ikke. Var da kvalm i 8 uker så det gikk ikke.
Noen andre her som har erfaring?
Syns synd på meg selv, men jeg vil det jo…Har gått på de i mange år.
Jeg gikk på XX i noen år, som har de samme virkestoffene som XX.
Min opplevelse når jeg seponerte var at bivirkningene avtok etter 2-3 uker, men jeg seponerte litt for fort og fikk ganske kraftige abstinenslignende symptomer med på kjøpet.
Det kan være gunstig for noen å seponere videre, selv om en “bare” er på 5 mg. At en for eksempel tar 5 mg annenhver dag osv.
Kvalme er en av bieffektene som er blant de mer vanlige å regne for denne typen medisin, og det sies at de aller fleste blir kvitt disse etter noen uker - mens for noen kan det gå 2 - 3 måneder. Vi er alle forskjellige og vi kan reagere på forskjellige måter.
Dersom du ikke allerede har rådført deg med legen angående videre seponering, vil jeg anbefale deg det.
En annen ting som også kan være verdt å utforske litt er om det faktisk er en fysisk bieffekt en opplever, eller abstinens for eksempel. En tar jo tross alt bort et kjemisk stoff som hjernen har blitt vant med over lengre tid. Å seponere er dessverre ikke synonymt med å slippe abstinens.
Uansett ville jeg rådført meg med fastlegen hadde jeg vært deg. Du ønsker jo å bli kvitt medisinen, så legen burde være en person som har mer kunnskap og erfaring på dette området enn det min personlige erfaring med seponering tilsvarer.
Lykke til og jeg håper det går bedre denne gang enn sist.
Hei. Legen er informert, men vet veldig lite om dette. Dette er en av abstinenssymptomen jeg har blant flere. Kvalmen er verst.
Tanken har vært å ta annenhver dag, hvis det blir uutholdelig. Jeg meerker det går bedre når jeg spiser mat eller vann. Jeg spiser også mandler og mye frukt/grønt.
Bieffektene av å gå på antidepressiva har vært så store at jeg vil slutte.
Antidepressiva er noe dritt når det tas over år.
Håper det går seg til, for det er så vondt å være så kvalm at man ikke kan røre seg.
Takk for svar 😍
I dag er det uutholdelig sp jeg har bestemt meg for å ta en pille annenhver dag.
Abstinenssymtomene er sterke med kvalme, elektriske støt i hode, sur i øvre mage, stikking i arm og ben, kraftløs og klumsete og mye gråt ( jeg er i rullestol, har hatt hjerneslag for 17 år siden).
Huff nei, det er ikke lett. Jeg føler med deg og ønsker deg lykke til videre med forsøket.
Jeg håper du ikke gir deg og oppnår det resultatet du ønsker med tid og tålmodighet på din side. Det er ikke lett, men det er mulig.
Masse lykke til!
Tusen takk! Det kan være jeg må ha en liten dose av stoffet, siden jeg ikke greier produsere nok selv på grunn av skade etter hjerneslag. Det kan være en årsak, men er ingen hjerneekspert 🤔
Jeg tar nå 1/2 5 mg antidepressiva daglig. Har fortsatt kvalme og svimling, men det er i perioder på dagen og er levelig.
Jeg gjør ikke stort annet enn å holde meg hjemme. Forsøker også et opphold av blodfortynnende (bare noen dager) for lurer på om den intense kvalmen kommer av den.
Lege er informert.
Selv om du ikke har det optimalt, så er jeg glad for å se at det er litt fremgang. For det har det jo vært.
Jeg er også glad for å se at du fortsatt har en dialog med legen under forsøket, det synes jeg er lurt.
Dessverre er det jo slik at kroniske sykdommer og tilstander ofte medfører annerledes eller nedsatt livskvalitet i sammenligning med “friske folk”. Men når en lever med noe kronisk, så kjenner man det å leve i den tilstanden veldig godt. Det blir ens form for normal, og all bedring ut fra den normalen syntes jeg er en positiv ting.
Derfor setter jeg pris på å høre at det er mer levelig, for det er et steg opp fra det som har vært normalen.
Ønsker deg fortsatt god bedring, og jeg håper du kan kjenne litt på en denne seieren og at det kommer flere.
Tusen takk !
Jeg vil bare dele artjeg nå ikke er kvalm lengre! Jeg tar daglig en bitteliten dose 1/2, 5 grams så jeg er fornøyd med det.
Skal fortsette med det en god stund, før jeg ev gjør nytt forsøk på å slutte helt.
Gråter veldig lett, men nå vet jeg at det ikke er farlig og har strategi for å takle depressive perioder, håper jeg.
Jeg har fortsatt mye tunge perioder, men vil prøve så godt jeg kan å leve med det.
Livet er ingen dans på roser
Men jeg ønsker at det vil gå litt bedre nå🦋
Utrolig bra jobbet! Det er imponerende og inspirerende å høre :)
Jeg håper du kan føle litt på mestringsfølelsen av fremgangen du har hatt. Du fortsetter å prøve selv om det ikke er lett, og da mener jeg du gjør det av riktig grunn - for du gjør det for deg selv.
Jeg fortsetter å krysse fingrene og heie på deg, fantastisk!
Takk igjen !
For både heiarop og tilbakemeldingene jeg har fått!
Det er godt å bli sett!
Å takle utfordringer uten medisin når man er vant med medisin er tøft. De siste dagene har vært vonde, både kroppslig og kjenner på dyp irritasjon og mye trøtthet! Men også våkenhet!
Utffordringer med å kjenne på avvisning, skam og lite selvverdi, for å nevne noe.
Håper det gir seg for jeg håper og tror at medisinen ikke er løsningen lenger
Og ikke i én av disse setningene nevner du noe om at løsningen kan være å trappe opp igjen. Du er flink du!
Se hvor lang tid som har gått, og se hvor langt du har kommet. Ingen har gjort det for deg, det er du selv som har gjort jobben - og den i seg selv kan jeg tenke meg har vært tøff.
Ikke bare det, men nå er du i tillegg i en vanskelig periode. Og det er tøft ser jeg, men denne gang er det du alene som holder vekten av det, uten hjelp fra medisin. Så, sterkere har du også blitt.
Du har kommet langt siden du først laget denne posten. Ikke la skam eller lav selvverdi ta noe av det fra deg. Du, og kun du har gjort det.
Og dersom du har et ønske eller behov for å lufte mer av frustrasjonen, så er det bare å kjøre på. Jeg er også tilgjengelig for deg på direkte melding om det kan være til hjelp eller senker terskelen for å dele.
Å så bra du svarte så støttende! Jeg er helt alene om følelsene mine, så trenger støtte helt klart. Jeg har gått igjennom de siste ti årene alene men med medisin. Ikke særlig bra, hva?
Jeg dealer med det selv og nå har det kommet helt skjevt ut.
Det er en støtte bare å vite at jeg kan skrive en direktemelding til deg. Takk for forståelsen
Bare hyggelig :)
Og du må ikke føle at du er til bry, jeg har jo invitert deg må du huske.
De siste dagene har vært svært vanskelige. Jeg vil leve men jeg eksisterer bare og ingen støtte eller samtaler med andre. Håpløs og vet ikke om det er mer å hente. Livsgnisten er helt borte, samtidig med motivasjon til å gjøre noe.
Jeg regner med dette tungsinn går over, men generelt så er det sånn livet mitt er. Det er som en seig masse holder meg nede som jeg ikke kommer helt opp av til å blomstre for fullt i frihet. Det er alltid noe som holder meg nede i gjørma. Kommer liksom ikke ut av den gjørma noen gang, men må leve nedo der.
Jeg kjenner veldig godt til følelsen av håpløshet som du beskriver, og er selv i en periode der det er litt mer trått enn det har vært på en god stund.
Nå vet jeg jo ikke hvordan det er med deg, men selv om det er kjempekjipt at disse dalene er en del av livet til mange av oss, så er det en liten trøst i å finne aksept i at det er en del av syklusen for min egen del i alle fall.
Jeg ser på det som et resultat av at jeg har jobbet hardt, og at jeg nå får en reaksjon på at jeg har strukket meg utforbi komfortsonen litt for lenge.
Da tenker jeg som så at det er ubevissthetens måte å fortelle meg at nå må jeg ta et steg tilbake, og gi meg selv rom og fred nok til å lade opp igjen.
Og dersom du føler deg veldig alene om ting generelt, så vil jeg anbefale deg å bruke ressursene du har til rådighet her på siden, om det er via chat, lage innlegg, skrive til meg, eller søke flere/andre som vil dele med seg her inne.
Om ikke annet, så blir du alltid hørt og sett her inne - og det er ingenting i veien med å bruke det til å hjelp seg selv.
Faktisk så bruker jeg denne siden selv som et verktøy for å bli mer komfortabel med å forholde meg til andre, og by litt på meg selv i mer kontrollerte omgivelser. Ute har jeg litt vanskeligere for å fungere sosialt, så jeg bygger meg gradvis opp en høyere toleranse ved å være aktiv er inne - og delvis litt mer ute også.
Du har vært så utrolig flink de siste par månedene, og jeg håper du kan minne deg selv på hvor langt du har kommet på den korte tiden. Spesielt nå som ting er litt tunge for deg.
Jeg har som alltid troen på deg jeg, og jeg håper du også finner tilbake til den snart :)
Å, tusen takk igjen😍
Det var litt rart, for jeg svarte på noen andres innlegg og det hjalp meg faktisk. Plutselig fikk jeg selv se mine egne gode råd som jeg glemmer når alt er mørkt, og jeg orket å spise et eple! Og det gir litt mer energi til å holde tåreflommen i sjakk og slappe av litt.
Det er nok som du sier, det har gått for langt, og det har blitt for mye
Og det er nymåne i dag og sterke energier i sving i disse dagene, så syklus, JA!!!(det er min tro)