Jeg vil ikke leve men vil jeg dø?

Jeg er i fritt fall
Men det går så sakte
Jeg vil ikke leve
Men vet ikke om jeg vil dø

Jeg vil dø
For jeg orker ikke leve
Det er et strev
En påkjenning
Energi tappende

Men jeg er i fall
I for mye bevegelse til å gjøre noe
Jeg får ikke fred.
Jeg har så lyst å gjøre det.
Men noen stritter i mot.
Jeg orker ikke no.

Jeg har lyst å prøve for de rundt meg
Men jeg har prøvd så lenge
Jeg vil bare bli ferdig
Jeg vil ikke mer.

Jeg vil ikke leve
Jeg vil dø
Jeg har så lyst å dø at det nesten gjør vondt
Men jeg klarer ikke ta det siste skrittet
Jeg er i fritt fall jeg vil bare treffe baken
La det bli slutt.
Ingen trenger å ta meg i mot.
Bare la meg slutte å falle.

Noen som skjenner seg igjen? Eller bare meg?

Joda. Jeg har også har gått gjennom livet med begge følelser. Det er veldig problematisk.

Det er en sang jeg synes sier omtrent hvordan jeg tenker og føler:
“I don’t wanna die but I don’t wanna live like this.” Husker ikke hvem som spiller den.

Robbie Williams synger “I don’t want to die, but I’m not too keen on living”, noe i den duren. Jeg er ikke fan, men han synger det bra i den sangen.

Fint dikt. Du får frem ting ved å skrive. Jeg må også gjøre det. Veldig likt mine dikt.
Det er utrolig tungt når det er tungt.
Kjenner meg godt igjen.
Jeg vet heller ikke hva løsningen er, bare at det er noe j dritt å føle på når det står på som værst.
Klem