Hvis noen hadde spurt meg om hvordan jeg har det ville jeg svart ærlig. Men ingen har spurt meg det noen gang. Og det gjør meg enda mer trist og ensom.
Unnskyld at jeg spør, men ja - hvordan går deg med deg?
Og er det noe man kan gjøre for å få deg til å føle deg bedre, og muntre deg litt opp …?
Ønsker deg uansett alt godt, og håper du tar vare på deg selv, nei - livet er ikke lett, men det finnes alltid en fremtid, en ny soloppgang; det finnes alltid håp.
Takk Brian. Jeg prøver å få det bedre men jeg har blitt vant med å ha dårlige dager at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg ser ikke frem til ting lenger. Men jeg vet at det ikke kommer til å være sånn for alltid.
Hei.. jeg føler meg så ensom i Norge. Jeg er innvandrer.
hvor kommer du fra?
Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Selv hadde jeg et selvmordforsøk i våres, og hadde like etter det en lang samtale med hver av med mine søstre. Etter den samtalen har jeg ikke fått spørsmål en eneste gang om hvordan det går. Hvordan skal man da tro at de bryr seg, om eneste gangen de engasjerer seg er når det har skjedd noe akutt? Så jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier om at det bare bidrar til at man blir enda mer trist og ensom.