Så langt nede
Ville ikke leve
Ville ikke dø
Selvskadet for å holde ut.
Ble innlagt da jeg prøvde men ikke klarte det.
Flyttet hjem
Var jævelig inni meg
Tornado i hode og kroppen
Svarte klumper som fløy rundt og gjorde vondt
Ut av det blå
Fant en gammel venninne igjen
Vi er nesten som søstre no
Jeg ble fille tante
Fikk kjæreste for første gang
Noe jeg aldri hadde trodd skulle skje meg
Starten ny behandling
Fikk flyttet ut og fikk samboer
Dro på ferie i Japan
Var med på fødsel til “søsteren” min
Men trykke bygde seg
Det vonde tok over
Klarer ikke slippe det ut
Klarer ikke fortelle
Klarer ikke vise
Jeg sitter fast
Jeg vil ut
Jeg gjør snart dumme ting
SS er millisekunder unda
Ta livet mitt og knuse de rundt meg er ikke langt unna
Hvorfor får jeg ikke til å leve?
Hvorfor har jeg det endelig så godt men fortsatt så fælt?