Hei.
Jeg ville bare dele noe som hjalp meg litt ved å få nye venner i en by.
For jeg syntes først det var litt vanskeligere å bli kjent med nye mennesker i en storby, enn en bygd.
Jeg opplever mer avvisning i byen, pga skepsisen er litt høyere for fremmede her, etter min erfaring.
Personlig går det fint, folk åpner seg mer etterhvert uansett, når de lærer seg å kjenne deg gjennom observasjoner og bekjentskap av bekjentskap osv… Men det tar gjerne litt tid, og jeg har generelt ikke sååå god tålmodighet, det kan fort bli ensomt.
Så, jeg hoppet i det. Prøvde å finne ut hva jeg likte av aktiviteter og hobbyer, nye hobbyer, samt finne min egen kreative side. Og da skjedde det noe helt spesielt.
Mens jeg bare skulle finne noen som kunne lære meg å male, som ikke kostet skjorta, så fant jeg også veldig mye gode tilbud. Tilbud som kan ligne på røde kors, men andre aktører og frivilligheter.
Her i Bergen fant jeg flere musikk tilbud, hvor en kan lære å synge og spille instrumenter helt gratis, og samtidig bli kjent med nye åpne og hyggelige mennesker i samme situasjon.
Her i Bergen har de jo også et helt hus, med rom hvor en kan male, lære keramikk, spille inn selvskrevne låter, gå på skrivekurs, vevkurs, osv gratis, og ganske enkelt få nye venner samtidig.
Såklart, en blir ikke venner med alle og enhver. Men jeg opplever at det er lettere å bli kjent med nye mennesker der en har felles interesser. De felles interessene trenger ikke være at dere liker å gjøre de samme tingene, men at det er en like god interesse for å bare bli kjent og få kontakt med en nytt menneske, som kanskje synes det er akkurat like vanskelig å få seg nye venner.
Personlig følte jeg meg ukomfortabel da jeg gikk på Døråpneren på røde kors huset, det var ikke for meg… Men i musikkterapi på verftet og på Amalieskramshus, opplevde jeg at jeg ikke var like redd for å være meg selv.
Jeg tenker det er viktig å føle seg komfortabel selv, for å kunne være åpen for nye venner.
Hva tenker du?