Interessant. Spesielt viktig det med å håndtere tvetydighet, svart og hvit tankegang (pun med intensjon).
Det er en link til en artikkel om speilnevroner, den var interessant å lese.
Interessant. Det slår litt bena under ideen at bare man har eller viser masse medfølelse med andre så er det automatisk fordi man er uselvisk. At det er faktisk å glemme litt den egentlige hensikten med empati. Jeg er interessert i ideen om godt og ondt, men er skeptisk til at å gjøre godt er det samme som hvor mye medfølelse man har.
Det å gjøre godt har med kunnskap å gjøre. Om jeg ikke har medfølelse så kan jeg vite rett fra galt. Hva logikken bak er kan være så mangt.
Som for eksempel, en kan være mange milliarder og bestemme seg for å gi bort formuen til forskjellige prosjekter innenfor psykisk helse. Det er en god handling, men trenger ikke å ha noe med empati eller medfølelse.
Kanskje en annerkjenner viktigheten å utvikle de kognitive evnene innenfor arten, så vi at en fremtid som er bærekraftig og kan strekke sivilisasjonen tusenvis av frem i tid. Kanskje en har en ide om at vi først og fremst er liv og har alltid vært her siden begynnelsen.
Med andre ord, det gode er egentlig fornuftig.
Bare en liten kommentar til det med empati, er at empati også kan være intellektuelt. Medfølelse er derfor ikke helt det samme. Kan hende at noen jobber utifra empati uten å være spesielt medfølende.
Nå forveksler du empati med sympati.
Jeg greier visst ikke å huske dette riktig. Jeg pleide jo å tro at empati kun var å føle andres smerte, men mente at jeg fant ut at empati også kan være intellektuelt. Fordi noen korrigerte meg på det.
Jo, jeg ser det jo nå. Empati, sympati og medfølelse er alle følelsesmessige reaksjoner på andres smerte.
Så da vet jeg egentlig ikke helt hva du mener heller Frikar. Det står at sympati er en emosjonell respons.
Dette er vinner filmen fra 2018 i Fritt Ord-konkurranse for vidaregåande skole.
Jeg personlig mener vi blir utsatt for skadelig propaganda.
“Propaganda er bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre.”
Store norske leksikon.
Ja, men intellektet avgjør hvorvidt man skal respondere på empatiske følelser eller ikke. Man kan f.eks. ha empati ovenfor noen som er skyld i sine egne problemer, uten at man automatisk må ha sympati for dem.
Da skjønner du nok hvorfor jeg kritiserer fagfolk i påvirkningsbransjens tilliggende disipliner (bl.a. psykologer) for å ikke engasjere seg i samfunns- og verdispørsmål.
Empati er altså en emosjonell respons på å sette seg inn i noens situasjon. Sympati er en emosjonell respons på å se at noen har det vondt. Hvis du da har empati for noen som er skyld i sine egne problemer, altså føler deg trist der de føler seg trist over sin selvpåførte situasjon, hvordan kan du da ha empati og ikke sympati? Sympati vil jo også være at man reagerer med følelser om man ser at noen er trist. Jeg kan forstå sympati uten empati, men ikke motsatt.
Begrepene glir nok litt over i hverandre, og SNL-definisjonen er ikke veldig presis. Sympati viser man med handlinger og det er disse handlingene man velger å gjøre - eller velger å ikke gjøre - med intellektet.
Ja, det er garantert noe i dette budskapet. Jeg tror det er vanskelig å sette fingeren på det av et par grunner. For det første så spiller det også på reelle behov. Løgn blandet med sannhet er en tøff nøtt. For det andre så handler det muligens også om å holde tilbake informasjon om andre, mer naturlige metoder for å være pen/slank/sterk, som ikke gir profitt. Kanskje det er enda verre saker ute og går også.
I den definisjonen der så stod det at «sympati» var en medfølende reaksjon, men at «medfølelse» var ønsket om å faktisk hjelpe noen. Er det rart man surrer?? Jeg blåser snart i åssen jeg bruker dem. «Empati», ferdig. Så jeg lagde et stort nummer ut av ingenting her.
Tja, du kan jo lese “reklameindustriens bibel” og trekke dine egne konklusjoner: http://www.whale.to/b/bernays.pdf
(Og hvis denne lenken fjernes, vet vi hvilken side Mental Helse står på…)
Nei. Ikke en gang fagfolkene klarer å holde orden på begrepene.
Jeg leste et kapittel. Det som slår meg er jo at dette er helt som forventet. En må jo bare forvente at firmaer, som at mennesker ellers vil gjøre det de må for å overleve, vil gjøre det de må for å selge. Ta dette opp til nivået som en del firmaer er på i dag, der de styrer nærmest verden, så er konspirasjoners sannsynlighet rett rundt hjørnet. Men vi er manipulert til selv å tro at konspirasjonsteori er en slags galsskap. Det som overrasker meg er hvordan mennesker bare «glemmer» hvordan de er utsatt for propaganda overalt.
Dersom et firma er avhengig av å manipulere mennesker til å leve på en løgn som ødelegger hele vårt eksistensgrunnlag på jordkloden, bør de voksne i rommet sette en stopper for det.
Det er bare fordi du enda ikke har blitt vant til at de voksne i rommet har pakket sakene sine og reist forlengst, fordi de fikk nok av projiseringer, følelsesutblåsninger og intellektuell feighet.
Ja
Reist hvor?
Det aner jeg ikke, da hadde jeg reist til det stedet selv.
Ja, og ofte blir mye av ansvaret likevel lagt på individet, som om vi ikke blir påvirket av økt arbeidsbelastning, mobbing eller uforutsigbare krav. I boken Det nådeløse arbeidslivet beskrives ikke bare arbeidslivet, men også andre deler av samfunnet
Du mener kanskje «skylden»? For vi har jo i utgangspunktet ansvaret for vårt eget liv. Det er ikke din skyld at du blir påvirket, men du har ansvaret for hvilke konsekvenser det får i livet ditt. Vi må for det meste rett og slett ta konsekvensene for ting som i bunn og grunn ikke er vår skyld i livet. Men samtidig når vi snakker om myndigheter, bedrifter og medier, må vi forvente av dem at de tar grunnleggende ansvar for menneskeheten.