Jeg har vært på Fontenehuset i en lengre periode. Av og til er det hyggelig og fint der, mens andre ganger det for mange ustabile folk der. Særlig ustabile menn er det største problemet, og det skaper en anspent stemning på hele huset.
Er det flere som har lignende erfaringer med Fontenehuset?
Dessverre er Fontenehuset det eneste dagtilbudet her i området. Den lokale frivilligsentralen har fokus på pensjonister. Det finnes et kommunalt dagsenter i området, men der samles mange straffedømte og folk med rusproblemer, og det er to grupper som jeg ikke har noe til felles med.
Jeg har mange hobbyer som jeg kan holde på med i egen regi, men jeg savner et sosialt miljø i tillegg til Fontenehuset. Det må være et miljø som har aktivitet på dagtid.
Er det flere som er litt i samme situasjon eller har vært gjennom det samme? Hva synes du om Fontenehuset?
Slik er det i større eller mindre grad på alle lavterskeltilbud, det er nok ikke så mye å gjøre med det annet enn å starte sitt eget alternativ.
Fontenehuset er etter min mening veldig spesielt og ikke utviklende for min del. Jeg har meldt meg ut fra to.
Kjenner mange som har det på samme måte.
Det er ikke så utviklende å bruke tid sammen med rusavhengige og straffedømte, særlig når man ikke tilhører en av de gruppene selv. Enkelte opplever det som givende og positivt, men det passer ikke for alle. Det blir alt for mange ulike folk.
For meg handler det også om at de samler alle med utfordringer under samme tak og kjører en modell på alle. Da vil også de som klarer seg bra føle seg dratt med. Det var i alle fall det jeg følte. Det er politisk ukorrekt å si det, men når man skal bruke en tavle og dele opp middagslaging i veldig små deler slik at noen får i oppgave å åpne bokser, så syns jeg det er veldig ubehagelig. Det gjør noe negativt med min egen selvtillit.
Resultatet av å gå på et Fontenehus kan føre til at man føler seg malplassert og får dårlig selvtillit, og det kan være negativt for egen identitet.
I enkelte Fontenehus priser de ansatte modellen som om det var en sekt, og det gjør det ikke noe særlig lettere.
Man bør i alle fall få gehør om man føler at dette ikke er plassen for seg å gå. Så de ansatte burde være mer kritiske.
Det er slik i psykiatrien også, at mange får det ikke bedre hos en psykolog f.eks. Her burde også psykologer være mer kritiske til egen praksis.
Synd det ikke er flere tilbud der du går.
Men det kan også bety at du er temmelig frisk og oppegående. Husk det.
Men skjønner det kan være en utfordring at du har behov for et sted å gå og å føle tilhørighet.
Det er vanskelig å finne en mal som kan passe for mange ulike folk. Fontenehuset har et ekstremt stort mangfold med tanke på folk sin bakgrunn, kanskje litt for stort mangfold. Jeg synes ikke straffedømte skal ha soning på huset.
Vasking av toalett er den oppgaven som er mest stigmatiserende. “Du er psykisk syk, men er sikkert veldig flink til å vaske toalettet”.
Mitt nærmeste fontenehus har stort fokus på praksisstudenter som har praksis på huset. For mange kan et stort gjennomtrekk av studenter oppleves som kaotisk. Studentene har en annen rolle enn medarbeider og medlem. Det blir litt kunstig stemning.
Jeg vet og er enig med deg i at det er et stort mangfold og at det ikke fins en mal for så mange ulike folk. Men likevel kan man oppleve det svært stigmatiserende å være der. Jeg skjønner og leser hva du skriver.
Jeg lurer noen ganger på om fontenehuset er laget for medarbeiderne der eller for medlemmene
Føler det er en slags mental styrketrening å dra på fontenehuset. Men føles dritt å jobbe med seg selv hele tiden. Skal jo være et hyggelig sted også
Har dere som har hatt disse erfaringene med Fontenehuset, gitt tilbakemelding på disse tingene til dem som driver det? Jeg har selv ikke noen erfaring med Fontenehuset, men det høres ikke ut som det er slik det er ment å være eller burde være, og det syns jeg at de skulle fått tilbakemelding på. Da kan det også være en mulighet for at det vil forandre seg, hvis de får tilbakemelding på disse tingene.
Mange ganger men eneste medarbeiderne er opptatt av er å analysere fontehus modellen :)
Fontenehuset har en slags modell som heter Fontenehusmodellen. Men denne modellen er fra USA fra langt tilbake i tid. Likevel fører de denne modellen og mange har tro på den. Både mange av de som kalles medlemmer og de som kalles medarbeidere (med lønn). Å si ifra er ganske så fåfengt da de har sertifiseringer og operere internasjonalt for å holde seg til Fontenehus modellen. Dessuten ligger alt dette i kulturen på huset.
Fontenehusmodellen de driver med på alle Fontenehus i Norge er som sagt en modell de har tro på, men etter min mening er det enkelte medlemmer man burde ha blitt kjørt bort eller satt på et helikopter til så langt unna et Fontenehus som det er mulig å komme, og bl.a. jeg selv, da jeg var der fryktelig langt tilbake.
Jeg måtte selv ta tyren til hornene og meldte meg ut, reiste så til en annen kant av landet for å jobbe frivillig for å komme meg bort. Deretter gikk jeg meg jobb.
Det finnes lavterskeltilbud der man føler en snikende stigmatisering, og dette har både med at man enten er “frisk” eller “psykisk syk” der, Fontenehus modellen, og at det er et litt spesielt sted..
Dette kan like fort endre seg som man endrer en kultur..
Ja, selvfølgelig kan man si ifra, men ofte er det beste å heller komme seg unna.
Hva skal man si ifra om? På et Fontenehus skal man jobbe for huset. Er man interessert i det så har man vel strengt tatt ikke noe der å gjøre.
Noen folk går der fordi de ikke har så stort nettverk. Derfor kan det være vanskelig å slutte. Men det er likevel vanskelig da det ser ut til at “alle andre” syns det er et bra sted. Da kan man lure på om det er noe galt med en selv.
Det lureste jeg har gjort er å melde meg ut av Fontenehus. Er ikke noe for meg.
Men flott om noen trives der likevel altså!!
Jeg forstår.
Det høres da lurt ut å melde seg ut, hvis man merker at det ikke er noe godt sted for en å være, og det ikke går an å gjøre noe med det.
Det finnes andre steder for folk som ikke har et stort nettverk eller som føler seg litt sånn utenfor samfunnet, og som trenger trygge steder de kan være uansett bagasje, og som jeg bare har hørt godt om. Så da det sikkert bedre å gå på slike steder. Eller på andre “vanlige” aktiviteter.
Skjønner det. Er ikke dum
Jeg tror ikke det heller.
Jeg liker da selv å få svar og bekreftelse, det er derfor jeg prøver å gi det her, og når jeg skriver på forumet, så tenker jeg like mye på at det er andre som kan lese det som blir skrevet, så jeg skriver det for andre også, ikke bare den som har skrevet innlegget eller som jeg svarer der. Det gjør jeg med tanke om at noen kanskje kan ha nytte av det. Jeg har ikke kapasitet til å gå inn i alle sine problemer eller å bruke tid og krefter på alle, slik alle fortjener og trenger. Men jeg har selv brukt mye tid og krefter på å finne disse svarene, eller finne ting som har hjulpet meg og som hjelper meg fremover, og hvis jeg kan dele det her og noen kanskje får nytte av det, slik at de slipper å gjøre den samme jobben som jeg har gjort, så er det fint. Om ikke det er til nytte for andre, så kan jeg ikke gjøre noe med det, det er dette jeg kan bidra med her.
Jeg ønsker at folk skal få slippe å bruke så mye tid på å finne svar, og heller få lov til å leve og nyte de tingene de faktisk har, eller finne andre ting som er gode for dem.
Ellers, så finnes det psykologer og andre behandlere, som spør spørsmål uten å gi noen svar, hvis man ønsker det.
En person er ikke nødvendigvis feil selv om den ikke kan gi en det en ønsker, men det betyr kanskje bare at den er feil for en, eller at man er feil for hverandre. Og at den personen er riktig for noen andre, og andre personer riktig for en. Det er jo noe alle selv må finne ut av (eller få hjelp til å finne ut av), hvem eller hva som passer for en eller ikke.
Skjønner det.
Jeg skriver her, men stort sett direkte til den det gjelder. Jeg prøver å finne ut hva denne trenger. Det er ofte ikke så vanskelig. Jeg går mer inn i relasjoner, og av erfaring her på sidetmedord spesielt, men også i eget liv, vet jeg at folk trenger bekreftelse, de trenger empati og å bli sett. Er man i krise, er dette spesielt viktig.
Jeg er ikke i krise.
Selvfølgelig passer ikke alle til alle, eller at det er noen som er feil her. Jeg tenker at jeg sannsynligvis forstår 98% av det du skal fram til og mener, men jeg tenker også at du kanskje også kan ha nytte av tilbakemeldinger.
Vi to kjører to forskjellige pedagogikker. Det er det som foregår.
Jeg skjønner deg godt.
Det som er litt vanskelig er at alle på huset har ulik forståelse av modellen, f.eks. likeverdighet og ansvar. Ifølge fontenehusmodellen er alle på huset likeverdig og man jobber sammen om oppgavene. Ifølge modellen forventes det at alle tar ansvar, sånn at driften av huset går sin gang. Likevel kan likeverdighet og ansvar tolkes ulikt. Det gjør at enkelte føler seg ignorert eller at man blir behandla som hjelpeløs.
Det er også kritikkverdig at Fontenehuset tar inn folk som skal ha samfunnsstraff. Da forsvinner prinsippet om likeverdighet og frivillighet. Det fører til at folk stoler mindre på hverandre og derfor tar mindre ansvar. Det igjen fører til “mas” fra medarbeiderne. Plutselig havner man i en ond sirkel, langt fra fontenehusmodellen. I utgangspunktet er det bra at straffedømte får en ny sjanse til å prøve seg, men det passer ikke med fontenehusmodellen.
Jeg tenker at mennesker med stort assistansebehov (sterk funksjonsnedsettelse) eller som har et tungt rusproblem, kanskje ikke passer inn på huset. Det handler om at fontenehusmodellen verdsetter felles ansvar og at alle bidrar aktivt på huset. Jeg har ingen personlig hat ovenfor de to gruppene, men fontenehusmodellen har en tydelig målsetting.
På den positive siden finnes det mange flinke folk på huset, som bidrar aktivt til å skape et levende hus. I tillegg er det mange på huset som har både arbeidserfaring og utdanning, men som trenger litt ekstra støtte for å finne ny jobb eller ny utdanning. Jeg ser at mange medlemmer får hjelp når de deltar aktivt på huset og at de får nye venner. På enkelte forum hevder folk at Fontenehuset passer best for folk uten ressurser og uten drømmer, men det er jeg sterkt uenig i.
Men ja - Fontenehuset trenger flere arbeidsoppgaver som krever stimuli, litt strengere inntakskrav og at hver enkelt får mer oppmerksomhet. Dessuten bør medarbeiderne bli mer samstemt over fontenehusmodellen.
Håper du finner ut av det!
Jeg trives bedre med litt praktiske og kreative ting, gjerne ting som skjer utendørs også. Fontenehuset passer dårlig der.