Jeg føler jeg er på pause
Samtidig som alt går.
Jeg får “hjelp”
Og tiden går
Men tankene står
Jeg føler formye
Jeg føler for lite
Jeg vil ikke mer
Jeg orker ikke mer
Jeg er på pause i det vinduet
I hode mitt
Livet og folk går videre
Beveger seg som før
Jeg smiler og later som
Men hode henger igjen
Jeg føler jeg dør sakte og vondt
Uten at jeg gjør det
Noe er gale
Det SKRIKER!!!
men jeg vet ikke hva
Jeg er bare fanget i en vond labyrint
Så omringet av folk
Så alene
Hode mitt
En skummel plass
Det var fantasi og farger er en gang
Tror jeg
Jeg er ikke sikker lengre
No er det evige alegelgensaften
Svart, mørkt, skummelt
Jeg føler jeg er på nippen til å bli gal
Uten å bli det
Jeg føler at uansett hvor mye jeg prøver
Og klarer å gå frem
Drar strikken meg alltid tilbake
Den henger alltid fast
Jeg kommer aldri til å unnslippe?
Eller?
Jeg er lei av å være lei
Lei av å late som det går bra
Lei av å fortelle hvor dårlig det går
Lei av å føle at alt er feil
Lei av å være sliten
Lei av å være meg
Lei av å ikke være meg
LEIII
men Tom
Bare Tom
Men så full
Jeg vil grine
Men tårene sitter fast
Jeg vil Røyse meg
Men klarer det ikke
Jeg vil knekke sammen
Men klarer det ikke
Jeg klarer snart ikke mye mer av meg selv
Jeg prøver
Men for hva
Når jeg føler jeg er på pause i en lupe
Jeg er bare så forbanna jævelig lei…
Og til deg som kjenner deg igjen i noe av dette, så ønsker jeg deg alt godt og håper du får hjelpen du trenger, stå på 🫶
(Rart hvordan det er lettere å oppfordre andre en seg selv)