J har levd med tilbakevendende depresjoner som kommer og går store deler av livet. Varierende alvorlighetsgrad…alt fra lette til innleggelser…Depresjon er så vondt og vanskelig å forklare for andre og vanskelig for andre som ikke har vært skikkelig deprimert å forstå. Ensomt når føler ‘ingen’
forstår …Føler nå at det begynner snike seg på igjen. Alt begynner føles meningsløst og tomt . Lever i et hamsterhjul som er så lite mening i… alt er bare det samme og d samme hver dag… hva er vitsen? Har gått i terapi i over 10 år til j ikke orket mer av den psykologen… føler alt i alt d har hjulpet litt men langt fra nokk… er d ikke et bortkastet liv når store deler av livet er bare i et ‘mørke’?
Hei.
Det er leit å høre at du har hatt det slik. Jeg vet ikke om det er slik som jeg har hatt det, at det føltes ut som ting hjelper litt, men aldri nok? At man ikke helt blir kvitt det?
for å havne i mørket
må du ha opplevd lys i ditt liv
du må fokusere på det!
det er jo det livet handler om
alle får mørket kastet over seg innimellom
ingen blir spart ser du
et eksempel
min mor var himmel eller helvete
det jeg tenker på
er når jeg lå i fanget hennes
og hun strøk meg over håret
og sa fantastiske ord til meg
da var jeg jo verdens lykkeligste guttunge!
ta lyset i ditt hjerte
og la det lyse når mørket kommer