Fra en som har følt seg ensom hele livet har det hele vegen vært en evig h… kamp. Men med årene har jeg innsett at det er ganske godt å være alene. Bryr meg ikke lenger om falsk medlidenhet, synes ikke synd på meg selv. Trening er en del av de daglige rutinene, timer på jobb flyr avgårde pga. det også er en mestringsrutine. Høytidene er verst, men med gode råd her inne så er det bare å spe på med ting som får tiden til å gå fort. Så lenge tankene er okkupert, så slipper man å gruble for mye. Og også være 100 % til stede her og nå, så nyter jeg de små tingene, selv smaken av en kaffe i koppen. Det er trist at ting ble sånn som det ble, men livet her er ikke en bra plass å være, da får man heller ta vare på tiden med deg selv på best mulig måte.
Det høres ut som du har funnet en god måte å møte det på :)
Falsk medlidenhet er verre enn ingen medlidenhet, men selv ekte medlidenhet er ikke nødvendigvis noen stor hjelp i seg selv. Jeg søker ikke medlidenhet aktivt. Jeg søker heller mennesker som viser at de har en god forståelse for det å være menneske.
Helt enig. Det er dem man skal søke, for det motsatte oppsøker som regel deg.