Det slår meg at vi nok har en tendens til å fokusere på dem som har det best eller verst. Det er nok mange som faller mellom to stoler.
Så absolutt og det gjelder flesteparten. Det er en grunn til at dette har stort fokus o kongnitiv terapi
Det er stort fokus på de som ikke har det aller verst?
Det er stort fokus å ikke ha fokus på “glansbilder”. Vi legger ofte merke til de som har de tilsynelatende bedre enn oss selv fordi vi sammenligner oss med andre.
Jeg ser jo at det er dem som lett får til ting jeg selv trenger å få til. Og for min del er det en fremmed tanke at det er fordi jeg ikke er bra nok som menneske hvis jeg ikke er som et “glansbilde”. Jeg bare ønsker meg visse ting i livet. Jeg tror kanskje mange er opptatt av å være bra nok som menneske, selve følelsen. Jeg vet ikke med deg. Om det gikk an å terapautisere seg vekk fra å ønske seg vanskelig oppnåelige ting så hadde det vært godt, men jeg tror ikke det går så jeg har lagt fra meg den tanken.
Fokuset ligger der du legger det.
Ikke helt. Om jeg ikke fokuserer fullt ut på det jeg vil ha, så ligger jeg bare i krig med meg selv. For kroppen vil det den vil. Har du full kontroll på ditt fokus?
Absolutt ikke, men jobber med det
Så du har absolutt ikke kontroll, men sier at fokuset ligger der du legger det. Blir ikke det å uttale seg om noe du egentlig ikke vet enda? Jeg setter pris på at du gidder å lage liv i tråden, sånn om det ikke høres sånn ut. Bare er ikke interessert i å dille rundt disse problemene lenger, for min egen del.
Hva slags “vanskelig oppnåelige ting” snakker vi om her? Er det fortsatt timeglassformene?
Det er ett av de store problemene som alltid, ja.