Hvordan endrer man følelser, behov og interesser?
Det beste er å anerkjenne dem. Hvis det er ting som er veldig problematiske, f.eks. hvis det er noe som er ulovlig eller farlig for deg selv eller andre - av følelser, behov eller interesser, så vil jeg helst anbefale å få hjelp med dem.
Det er også veldig nyttig å lære seg gode måter å håndtere og forholde seg til følelser på. Og at man da kan erfare, at følelser kommer og går, slik som tanker.
Våre følelser, behov og interesser er da ting som generelt sett er veldig viktige for oss. Følelsene våre forteller oss hva vi trenger eller hvordan noe er for oss. Behovene våre handler om hva vi trenger. Og interesser er jo ting som kan gi oss glede og avkobling.
Jeg tror kanskje at spørsmålet hvorfor du ønsker å endre følelser, behov og interesser er viktig. Hva er det som får deg til å tenke at du må eller vil det?
Fordi kabalen har ikke gått opp så lenge jeg kan huske. Mellom forskjelige behov. Fordi visse behov har vist seg å være utrolig vanskelig å imøtekomme. Fordi visse følelser alltid har vært for mye å takle. Fordi det er fryktelig lenge siden jeg virkelig har glødet for noen interesse, og interessefeltet er blitt smalt. Hadde vært kjekt om man bare kunne ha styringen over alt sammen. Og når jeg sier det så har jeg også egentlig funnet frem til at det å slippe styringen er den beste løsningen.
Dette er også et verdispørsmål. Hvordan endrer man de grunnleggende verdiene sine? Skal man egentlig endre verdiene sine, eller handler det egentlig om å endre måten man manifesterer dem på? I så fall handler det om å ta i bruk de mulighetene som finnes i hvert enkelt tilfelle.
Ja, hvordan endrer man verdiene sin er jo et godt spørsmål. Jeg har ikke svaret på det heller. Det høres riktigere ut å gjøre noe med manifesteringen. Og det har jeg vel egentlig gjort mye, tror jeg. Det du sier her høres litt ut som det sporet jeg er innpå, å slutte å ta styringen. Fordi akkurat hvilke muligheter som dukker opp vites jo ikke. Det bare virker håpløst i hodet mitt at brikkene skal falle på plass.
Det er sikkert ganske nærsynt å tenke at mine brikker skal falle på plass også, siden mange har mye større utfordringer enn meg. Men det får nå være, for hvem greier å stoppe å håpe på at det skal bli best mulig alt sammen?
Det er riktig, men man kan aktivt oppsøke miljøer og steder der det er større sannsynlighet for at man får øye på mulighetene, enn om man bare sitter hjemme.