Har egentlig ingen gleder i livet lenger. Hobbyer og interesser jeg en gang elsket føles tomme og ubrukelige. Målet var å komme inn på drømmestudiet, men hva nå? Jeg har ingen venner på studiet, selv etter å ha blitt med i flere verv, klubber, var fadder osv.
Hver gang jeg drar på forelesning er det det jeg tenker på. Før jeg går inn ser jeg opp på Realfagsbygget og tenker over hvor høyt det er.
Jeg syter. Jeg er ikke trist, bare lei. Jeg vil bli ferdig. Ikke ferdig for å gå over til «det neste», men bare ferdig. Selvmord er ikke trist, det er bare det å si seg ferdig med alt.
Å det er vondt ! Har det på samme måten, bare jeg er 60!
Skulle ønske jeg var ung igjen og kunne dra dit jeg ville og bo der jeg ville og gjøre det jeg ville!
Jeg ble ufør i en alder av 43 og kjenner så altfor godt slike tanker du har.
Tankene går over
Men ikke stress
Du er så mye mer enn tankene og følelsene dine!!
Alt det du var før du fikk tredd nedover deg av hva andre mener og tror. Husk at ingen er som deg og det er verdifullt i seg selv
Håper dagen i dag er god eller litt god ihvertfall