Jeg er førstegangs far og har en liten stund nå slitt med kjærlighets følelse ovenfor barnet.
Jeg bryr meg og ønsker henne alt, men til tider føles alt “tomt ut”
Så jeg lurer på om det er noen andre fedre, eller mødre for slags skyld har følt det sånn, og hva hjalp dere ut av det?
Jeg har ikke barn og kan derfor ikke svare på spørsmålet ditt, men lurer på om du hadde depresjon eller andre psykiske utfordringer før du fikk barn?
jeg har tidligere hatt depresjoner, men dette fikk jeg behandling for. Dette var da 16 år siden
Bruker du antidepressiva?
Gjelder det kun barnet eller partneren din og evt andre mennesker også?
Jeg har ikke noe svar, men jeg føler at min egen evner til å føle tilknytning til og kjærlighet for andre mennesker redusert, og lurer på om det skyldes depresjon, angst, medisiner jeg tar eller rett og slett bare er en personlighetsgreie. Jeg blir glad i andre, men jeg har aldri følt at jeg har blitt forelsket noen gang. Aldri blitt “betatt”. Har også dårlig forhold til foreldrene mine.
Jeg sluttet med medisin for 15 år siden, og har aldri hatt noe depresjoner siden.
Jeg elsker min samboer og alle mine gode venner.
Babyen betyr alt for meg også, men kjærligheten er så “tom”
Har kontakt med min familie også, men ikke noe bra forhold