Jeg er ganske tom her jeg står, på arbeidsplassen min. Jeg er mamma til tre vakre barn, som er 8,6 og 4. De er hele min verden, og jeg har til tider ikke klart å være den beste mammaen grunnet forholdet jeg har hatt med pappaen demmes. Nå har jeg endelig klart å komme meg ut av det - men ikke for enhver pris. Jeg opplever at vennene mine er der for meg, men at de kanskje ikke forstår de følelsene jeg sitter inne med akkurat nå. Jeg har nettopp flyttet ut, og samarbeidet med pappaen til barna er krevende da alt han vil er å fornekte at jeg har gått i fra han og flyttet ut og iherdig prøver å få meg tilbake. Jeg står i økonomisk press grunnet to bostedsplasser, en bank rådgiver som ikke pusher på hans rådgiver vdr avdragsfrihet, mange ting jeg gjerne skulle fått unna praktisk. Vi har enda ikke fortalt barna hva som skjer, og vi har heller ikke snakket med skolen / bhg da jeg ikke kan snakke med de alene før vi har fortalt barna.
Jeg har også bestilt biletter til en konsert i Oslo som er en VIP pakke, og ingen av vennene mine har mulighet da de er opptatt - noe som er veldig forståelig - men til og med familien kan ikke reise.. Så akkurat nå vil jeg bare forsvinne i jorden..