Jeg føler at hele meg som person er feil og som om ingen kommer til å like eller elske meg. Føler mye skam og får ikke til å uttrykke eller leve etter det jeg egentlig ønsker og har lyst til. Har i alle år «kopiert» andres holdninger og interesser.
Det gjør skikkelig vondt..
Det er veldig vanskelig for meg å se at folk er glad i meg og vil meg godt. Vet ikke helt hva eller hvorfor det skjer, men det er litt som å være fanget i en verden som er litt distansert fra andre.
Pga dette er det veldig vanskelig for meg å være blant andre (både familie, helsepersonell, fremmede). Jeg reagerer ofte med et slags sinne og har fått høre at andre oppfatter meg som både frekk og til og med nedlatende. Som om jeg har en stygg holdning (helsepersonell har hatt samme oppfatning).
En løsning på det du skriver kan være å bygge opp selvtilliten din slik at du kan slappe helt av uten å tenke på omgivelsene; en egen, indre tankeverden der alt er trygt og godt - som man kan bygge videre på i den grad man ønsker det.
For min del både skriver jeg og spiller musikk; i skrivingen kan jeg bruke fantasien og bygge opp et kreativt univers som jeg avspeiler i ordene jeg skriver, og musikken er en verden der enhver tone har et fast forhold til andre toner og alt henger sammen i et velkjent mønster - har ikke tall på hvor mange ganger jeg har repetert intervallene til de 12 tonene slik at jeg kan dette i søvne, men etter hvert har dette blitt en form for meditasjon der roen og harmonien i musikken overvinner hverdagens kjas og mas; det samme gjelder fingrenes bevegelser over tangentene.
Slik at det å eksempelvis lære seg å spille et instrument er noe som kan komme til nytte på mange områder, både mentalt og ikke minst sosialt.
Har du en hobby, eller noe du setter pris på, som kunne muntre deg litt opp …?
Håper uansett at du finner ut av det og at alt ordner seg for deg.