K26
Jeg kjenner meg utrolig utbrent av å konstant prøve forme relasjoner i livet. Folk går stadig og forsvinner da de allerede har egne venner, egen familie. Oss uten dette, kommer aldri til å faktisk passe inn og ha rom hvor vi forblir en hovedprioritet i noen nye relasjoners liv. Det er ufattelig tungt, og jeg kjenmer jeg begynner miste grep på virkeligheten og motet til å orke fortsette videre.
Merker jeg sakte men sikkert bare gir opp, har ikke mer av meg selv å prøve med..
ja, æ kjenn mæ igjen i det her veldig mye, går gjennom det samme akkurat nå sjøl så du e ikkje aleina her
Hei, kjenner meg igjen i hva du sier. Men aldri for sent å gi opp. Har du lyst til å snakke eller bli mer kjent? Hilsen mann 26 fra Vestfold
Ingen grunn til å gi opp; selv om man står utenfor en lukket krets, er det fullt mulig å tenke litt utenfor boksen, og det er enklere å bli kjent med nye mennesker i mer kreative miljøer enn der normen er et A4-liv.
Ser man på eksempelvis kunst- eller musikkhistorien, er det outsiderne og folk som tok sjansen på å tenke nytt som blir husket av ettertiden - de som malte verdenskjente malerier som idag blir beundret og er høyt verdsatt, var nettopp mennesker som ikke “passet inn”, noe som likevel ikke hindret dem å leve et liv der de skapte noe og fulgte sin egen vei; det samme gjelder mange forfattere.
Opp med hodet, og håper virkelig alt ordner seg for deg.
Kan gjerne snakke mer evt
hvis du trenger noen nye å snakk med, så kan jeg gjerne bli kjent med deg, m30 fra bodø, korsen platform e opp te dø :)
dæ*skrivefeil ^^’
M34 fra trheim her om du har lyst te å prat:) kjenne mæ veldig igjen i dt du skriv.
Ønske dæ ei fin natt å en fin torsdag 😊
Ser ut som innlegget ikke ble lagt ut…:/
Hei, håper det går bra. Vet du hva jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver, nesten så det er skummelt. Det du skriver er akkurat som jeg skulle skrevet det selv.
Og du er faktisk litt sånne venner jeg faktisk skulle ønske fantes. Vet ikke hvor du bor, og om du vil skrive med en som er samboer/gift, men de jeg håper å bli kjent med håper jeg på sikt kan bli kjent med både meg, min samboer.
Vet ikke om det er mulig å skrive ett annet sted enn her inne, for her inne kan man ikke skrive private meldinger lenger. Er ikke absolutt alt man ønsker legge ut her.
Har du funnet noen?
Tror det er viktig å forstå at du aldri vil bli hovedprioritet til noen andre, og det bør du ikke lengte etter heller. Alles hovedprioritet er dem selv, og hvis ikke, er det rett og slett ikke sunt.
Se heller på deg selv som en heldig nok til å evt ha med x person å gjøre, ikke forvent at de skal prioritere deg på noen måte, og samme gjelder andre vei. Du skal alltid sette deg selv først, og du er alltid første prioritet.
Eksempel er at hvis du har en bekjent som du spørr om vil være med på kino, og de sier de allerede har planer med en annen person.. da sier en “Ok kos dere!” Og tenker ikke mer over det. Det samme gjelder faktisk kjærester også, og det viser respekt for hverandre og hverandres tid.
Bare noen tips til hvordan en kan beholde venner og være en god venn. Kanskje du får noe hjelp av det, kanskje ikke. Lykke til :)
Hvorvidt dette er sunt eller ei, kan jo diskuteres; har følelsen av at de fleste heller ville ha fått trøst av Gandhi eller Moder Teresa ved sykesengen enn av Donald Trump. ;)
Vi er et støvkorn i universet som kom til dette livet fra intet, og den dagen vi dør, kommer vi til å forsvinne fra denne verden, slik at menneskets ego, som har ført til så mye smerte og lidelse for andre gjennom tidene, ikke er noe annet enn noe som holder oss tilbake; ser man på svært rike og mektige personer som setter seg selv i sentrum, har de kanskje milliarder i banken, og kan få alt de peker på - men er de faktisk … lykkelige …?
Er Putin eller Trump lykkelig?
Neppe.