Hei, jeg blir 18 år i dag. Uten om familie så fikk jeg ingen gratulasjoner fra folk på min alder. Det finnes ingen venner som kunne gratulere. Har vært dårlig på å gratulere folk jeg ikke er venn med selv men i år har jeg virkelig prøvd og gratulert flere. Det er jo stort å bli 18 så har gratulert flere som engang har vært viktig for meg. Men i år kom det ingen tilbake. Ikke engang fra de som pleide. Det gjør fryktelig vondt og det har gjort vondt i hele år, jeg har faktisk ingen venner. Det er ingen å lene seg på og ikke sånn på den måten at jeg har noen men som jeg bare ikke setter pris på, nei det er snakk om absolutt ingen. Jeg har ingen å fortelle gode nyheter til eller å henge med. Ingen som kan ta meg i mot hvis forholdet mitt går i vasken. Ingen som er der fordi dem vil (ingen som er der selvom dem ikke vil heller) Jeg hater hvordan livet mitt har blitt. Det er så tomt.
Jeg har med uhell isolert meg fra hele verden pga sykdom og jeg har bare en halv familie. Og jeg lover jeg er ikke en raring sånn på en måte litt sånn typisk loner heller. Neida jeg ser ut som jeg hadde passet rett inn på hvilken som helst random halvstor russegruppe. Det er enda en ting som gjør så vondt, jeg har ikke mulighet til å være russ fordi hvem skal jeg liksom være med da?
Det høres så sutrete ut, stakkars meg jeg får ikke vært russ liksom, men det er så mye mer enn det fordi jeg har mistet alt livet mitt kunne vært fordi jeg ble syk og måtte slutte på vanlig skole fordi jeg er egentlig en sånn jente som elsker å feste og jentekvelder og russetid og alt det der, men jeg har ikke mulighet til det. Det værste er at jeg har gått ut av min comfor sone så mye at jeg føler at jeg pusher og ikke engang da er det noe respons å få. Føler at jeg blir lurt liksom, at alle på min alder rundt meg vet noe om meg som ikke jeg vet og derfor vil ingen være venn med meg.
Hater egt at jeg har blitt en sånn type som skriver her fordi det er ikke meg, men kanskje noen andre også føler det samme. Jeg trenger noen så veldig. Det er ekstremt tomt og vanskelig nå.
Hei! Da vil jeg gratulere deg med din 18 års dag som sikkert var i går. Jeg sender deg en stor virtuell klem og vil skryte litt av deg!
Du er utrolig flink med ord og du er veldig tøff som setter ord på hvordan du har det! Det er mange som har det slik og da er det enda viktigere at noen tørr å stikke seg frem og si at «hei, jeg har det faktisk helt jævlig».
Jeg vet ikke i en mann på 50 år er den riktige her, men jeg vil i alle fall bare få si at dette innlegget ditt var veldig bra og veldig viktig!
Det er en svært vanskelig og krevende situasjon det du beskriver der. Å vite at noen er der for deg er utrolig viktig for folk flest. Når man havner utenfor pga sykdom kan det fort skje at forhold visner hen om man ikke selv står veldig på.
Jeg vil anbefale å ta kontakt med de du føler stod deg nærmest, si du gjerne vil holde konktakten og kanskje be de på besøk eller finne på noe sammen hvis sykdommen tillater det.
Det fins også noen veldig fine online miljøer på discord hvor du kan få nye venner og bli kjent med folk så snart du vil. Selv har jeg fått mange venner der. 𝐒𝐨𝐜𝐢𝐚𝐥𝐢𝐳𝐚𝐭𝐢𝐨𝐧 er en norsk server for folk som vil utvide nettverket sitt. Mange av de som henger der står utenfor skole/arbeidsliv pga sykdom, så der har dere allerede noe til felles. :)
Bare å sende en melding om du vil snakke/lufte sinnet eller la meg introdusere deg til serveren.
Hei! Å gratulerer med å fylle 18! Det er stort, jeg fyller etter nyttår☺️ Å hvis du ønsker kan vi gjerne adde hverandre på et eller anna, ville gjerne hørt litt gode og dårlige nyheter fra deg innimellom❤️ Jeg er ikke så ekstremt glad i den fylle festingen og er ikke en del av de jentene som kunne passet inn i alle vennegrupper men jeg tipper det er mye annet vi kanskje har tilfelles! Føler med deg❤️🩹
Hehe Neida jeg ser den. Det med at du ikke er den beste til å svare hver halvtime, trenger du ikke tenke på. Vi skriver og svarer som det går, om det tar 1min eller 1uke før du sender eller svarer noe, er null stress. Du kan legge meg til på helge7809 også gir jeg den ekte brukeren min der?😅
Voksenlivet trenger ikke være slik, mennesker trenger mennesker. Alle kan føle på ensomhet og det å da strekke ut en hand er ikke annet en modig. Om du er 18år eller 50år så er ikke ensomhet «dette voksenlivet innebærer», alle kan føle seg ensom og vi alle burde være flinkere på å handle rundt dette tema. Jeg mener au at som 18 er du ikke plutselig mer voksen en du var dagen før som 17år. Den meldingen du kommer med her er ikke annet en unødvendig.
Ensomhet og venneløs er ikke det samme som selvstendighet og voksenlivet. Har stått på egne bein i flere år men det betyr ikke at man ikke kan ha noen rundt seg som støtter deg. Du blir jo ikke automatisk venneløs når du blir voksen. Til å med damer på 80 har venninner som dem kan lene seg på. Skjønner ikke hva du mener med denne kommentaren, men håper du også kanskje får et annet syn for du virker veldig ensom i denne kommentaren
Du vet ingenting om meg, og fortsetter å projisere dine egne meninger på mine ord. Det er riktig at de fleste har noen støttende mennesker rundt seg, men det er ikke noe som kommer av seg selv, og ihvertfall ikke noe man kan ta for gitt. Derfor er det best å lære seg å trives i eget selskap og kunne støtte seg selv i vanskelige perioder, og heller se på det som en ekstrabonus å ha sitt eget støtteapparat. Da får man også overskudd til å hjelpe andre når det trengs.
Kjenner meg igjen i alt du skriver. Ble 18 i år også og fikk ingen gratulasjoner selv om jeg prøvde å gratulere alle jeg var venner med. Snakker bare med foreldrene mine, men lite. Gratulerer med dagen <3 det er stort!!
Jeg forstår følelsen så utrolig godt desverre.. jeg fikk heller ingen russetid på grunn av mangel på venner og økonomi, strevde i mange år og sliter fremdeles. Men det er tøft å si det høyt, mange som sitter å tenker det rundt om i landet vårt.
Jeg håper att du kan finne noen å dele både oppturer og nedturer med, og som du kan kalle en venn <3 Bare å skrive med meg hvis du vil prate om stort eller smått <3