G18 tåler ikke dette faenskapet lenger

Selvmordstanker
1

Usikker på hvordan jeg skal starte dette her.
Jeg har strevet mentalt hele ungdomsslivet mitt og generelt siden jeg var gammel nok til å kunne komme på med sånne tanker. Jeg droppet ut av vgs grunnet mine rusproblemer. Jeg har vokst opp uten en far i en verden der jeg må bli en mann uansett hva som er utrolig stressende og krevende. Etter og ha fylt 18, så er det så mangen standarder jeg må oppfylle. Bare 3 År siden så husker jeg å ha følt meg som om jeg var et barn, men nå må jeg være en voksen, ikke for meg selv men for sammfunnet og de andre rundt meg.
Den 23. Desember skulle jeg begå selvmord, men jeg er så mye mer redd for høyder en døden at jeg gikk tilbake, kjøpte noe greier og “koste meg” uttover kvelden. På en måtte så angrer jeg, jeg kan bare ønske at jeg bodde i et land med lettere adgang til våpen så jeg ikke måtte hoppe av en jævla bygning.
Jeg skjønner ikke om jeg overtenker alt, når jeg er i en sosial tilstand, så dukker disse tankene kun opp 50% av tiden.
Jeg er lei av og grine meg selv til søvn annenhver natt, og tenke hver nyttår at dette året er da noen endelig skal akseptere meg for den jeg er, og ikke den jeg prøver og være.
Jeg takler seriøst ikke mer av denne evige elendigheten.
Jeg vet ikke om alle føler på denne følelsen “en heart ache” Når du føler en tomhet i brystet ditt så vektløs men så tungt.
I jul så ble jeg spurt, “Skal du begynne på skolen til neste år” Jeg var så nærme til å begynne med hilgriningen(for jeg tror virkelig ikke at jeg kommer til å være i livet til sommer), men måtte være en mann og si, “Næiii tenker fortsatt over det.”

Nei jeg er ikke kun i den standen jeg er for det jeg har skrevet. Nei chat melding hjelp hjelper faen ikke. Nei, jeg skal ikke gå til psykolog, det er noe jeg ikke har råd til og skal heller ikke dra på sånn gruppe rehabilitering type psykolog dritt. Takk for meg.

Hvorfor sier alle familiemedlemene at “wow du er så kjekk, du kommer til å knuse hjertene til så mange jenter.” 1. Har du sett meg naken og hvor ekkel jeg er? 2. Har du noe faens peilling på hvor mangen ganger jeg har hørt “æsj”/“pass” på bussen? 3. Phimosis (faen.)

2

Vi kan dø sammen👍

3

Ikke prøv å være noen. Om du skal få følelsen av å bli likt som du er, må du tørre å droppe å prøve å være noe eller noen. Så må du samtidig slutte å prøve å overbevise folk om at det du er er ekkelt. Det er skummelt, for alle kommer ikke til å like deg, men det vil bli bedre enn det du er inni nå i alle fall.

4

Hva legger du i å bli/være en mann?
Det virker som om du legger mange krav inn i dette/på deg selv i forhold til dette.
Hva innebærer det for deg å bli/være en mann? Og hvilke standarder er det du må fylle?
Hva/hvem vil du være dersom du kunne være akkurat den du er/vil være?

Det å ta selvmord er jo, synes jeg, en skummel ting. Tenk om jeg overlever? Hva kommer jeg til å overleve som? I hvilken tilstand? Så ikke så rart du er redd for det.
Men kanskje du egentlig ikke vil ta selvmord, men oppleve aksept for den du er?

Problemet med å akseptere deg (eller om jeg snur på det, at noen akseptere meg for den jeg er. Jeg har jo også et problem med dette) for den du er er jo at du må være/tørre å være/vise hvem du er og nettopp ikke prøve å være en annen. Men det kan jo være utrolig skummelt. Og veldig fint dersom/når noen akseptere deg for deg.

Selv om du synes du er ekkel er det ikke sikkert andre synes det. Men jeg tenker at dersom en har en sterk overbevisning om seg selv så leiter en etter bekreftelse på denne. Så kanskje du ikke får med deg hva andre synes om deg? Du plukker ut de kommentarene som stemmer med ditt syn på deg selv?

5

hei, jeg er jente på 19 år og droppet også ut av vgs, ikka pga rus men pga psykiske helse vansker. skjønner hvordan du føler, jeg føler at jeg fortsatt er 14 år gammel. hadde en manisk episode tilbake i oktober som gjorde alt mye tyngre enn det allerede har vært. bare vet at du ikke er alene ❤️