Erkjennelse

Det som har skuffet meg etter at jeg begynte å utforske den sekulære verden er ikke mangel på moral, men veikheten i forhold til å faktisk ta innover seg hvor kald virkeligheten er. Jeg husker som kristen disse debattene i forhold til Darwinisme, hvordan et darwinitisk og sekulært syn ikke egentlig hadde noe bærekraft i forhold til moral. Den sterkeste overlever, i en eller annen versjon. Som også kan bety den favoriserte “svake”, den som er flinkest til å spille offerkortet. Erkjennelsen av dette er noe av det viktigste for å skape en varmere virkelighet.

Hvilken menighet er det du har vært med i, som setter likhetstegn mellom darwinisme og sekularisme?

Ikke nødvendigvis likhetstegn mellom, men darwinisme og sekularisme i kombinasjon var det jeg siktet til. Jeg var ikke så involvert i noen spesifikke menigheter.